Gran kommune står foran store og svært tunge økonomiske løft.

I motsetning til de andre Hadeland-kommunene, er folketallet i Gran kommune synkende. Utviklingen tilsier at det blir flere eldre og færre som skal betale regningen for fellesgoder. I foreliggende situasjon blir det avgjørende å heie på positive initiativ som er inntektsbringende. I tillegg må politikerne pålegge embetsverket å være nøkterne i planlegging av store kommunale prosjekt. Eksempelvis er, og blir, Sagatangen en reell utfordring.

Det er bred enighet om at behovet Sagatangen skal dekke er presserende og haster. Sluttregning på opp mot 1000 millioner kroner er mye penger for en liten kommune. Hensyntatt utviklingen og de økonomiske utfordringer som henger over Gran kommune, vil jeg gjerne berømme to grupper grunneiere som har tatt initiativ til å bygge ut hyttefeltet på Lygna. Denne type initiativ er en sterk pådriver til økt aktivitet og inntjening for håndverkere, handelsnæringen i Gran kommune og for den politiske ledelse og administrasjon i Gran kommune.

1000 hytter vil utgjøre en vesentlig faktor i hele kommunens økonomiske utvikling. I tillegg vil hytteeiere som Gran kommune og utbyggerne påser at blir fornøyde når de oppholder seg på Lygna, være gode ambassadører for verdens beste land = Hadeland. I dag står det 465 ferdigstilte hytter på Lygna. De tilbakemeldinger jeg har fått, tilsier at hytteeierne på Lygna er svært fornøyde med beslutningen de tok når de kjøpte hytte. Det er maktpåliggende at grunneierne og Gran kommune forholder seg til eksisterende og framtidige hytteeiere på en slik måte at våre nye deltids boende fortsetter å trives. Det er avgjørende at det alle i Gran kommune, i best mulig grad støtter alle tiltak i sakens anledning. Lygna området må utvikles med høy trivselsfaktor i fokus.

Noen viktige tall: Grunneierne i Lyngnalia har til nå betalt fem millioner kroner for reguleringer, byggesaksgebyrer og fradeling av tomter til Gran kommune. I tillegg er det lagt ned 92 millioner kroner i infrastruktur. Dette har skapt mange arbeidsplasser (med skatteinntekter som konsekvens) til kommunen. I tillegg kommer tallene fra BTA, som snart har bygd ut fem felt med til sammen 252 tomter. Cirka 200 av disse tomtene er i dag bebygd.

Hytteeierne har til nå betalt ni millioner kroner i byggesaksgebyr og 12 millioner kroner i påkoplingsgebyr. Eksisterende hytteeiere betaler årlig 2,4 millioner kroner for vann og avløp. Alle hytteeiere betaler eiendomsskatt. Hytteeiere bidrar i dag med 232.500 kroner per år for løypekjøring. Tallet vil stige med 500 kroner (2023) per hytte per år. Dette vil øke etter hvert som antallet hytter stiger. Det er fra nasjonale undersøkelser kjent at hytteeiere generelt bidrar med godt over 100.000 kroner per år i lokalt forbruk i de kommuner de har kjøpt hytte.

Dette er, og vil forbli, en god bidragsyter til det lokale næringsliv og underbygge muligheter for sårt tiltrengte arbeidsplasser og bedriftsetablering som skaper innflytting og skatteinntekter til Gran kommune. Gran kommune trenger flere gode skattebetalere for å finansiere kommende eldreomsorg og andre kommunale ytelser. Hytteutbyggingen på Lygna understøtter bygdas sterke og kompetente håndverkerstand. Dette vil fortsette i mange år framover. Alle disse er skattebetalere, som også gjelder kommuneansatte som arbeider med prosjektet basert på grunneieres og hytteeiernes gebyrbidrag.

Les også

Hytteutbygging og natur

Det har oppstått diskusjon rundt flere elementer tilknyttet utviklingen på Lygna: Skal det flotte servicebygget få tillatelse til å samle hyttefolket med et moderat serveringsog underholdningstilbud? Motforestillinger har vært: Utbyggerne har bygget først og søkt etterpå.

Min mening er at søknad om serveringstillatelse kan vurderes som søknad om bruksendring. Undersøkelser har vist at et overveldende flertall av hytteeiere ønsker et hyggelig møtested innenfor bommen. I tråd med ønsket om at Gran kommune og bygdas befolkning på best mulig måte skal vise gjestfrihet og imøtekommenhet; bør politikere og administrasjon i Gran kommune ønske grunneiernes positive tilbud velkommen. Her vil politiske og administrative beslutninger som forsinker og/eller kompliserer utviklingen være ugunstig! Servering i servicebygget vil øke trafikken i området.

Det er mitt syn at dette er feil. Uten mulighet for å hygge seg i fellesskap med hyttenabo inne på området, vil hytteeiere i en viss utstrekning søke ut av området (og inn igjen) for å søke andre arenaer for sosialt fellesskap. Det vil øke trafikken. Bommen vil hindre trafikk fra biler som ikke har hytte tilhørigServering i servicebygget vil frata serveringssteder i bygda et serveringssted.

Dette argumentet faller delvis i grus motstanderne mener det skal være minst mulig trafikk ut og inn av området.

Det er tid for å takke og heie på initiativtakerne til utbygging av dette fantastiske rekreasjonsområdet. Denne type initiativ trenger Gran kommune sårt i bestrebelse på å møte de omfattende utfordringer som ligger foran kommunen. Utbyggerne fortjener klapp på skulderen og ikke komplikasjoner.