Aldri før er det bosatt flere flyktninger i Norge. Det melder Aftenposten.
Hittil i år er 26.402 flyktninger bosatt i Norge viser en oversikt avisen har utarbeidet på bakgrunn av tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).
Aftenpostens oversikt viser at 18 kommuner vedtok å bosette færre flyktninger enn hva Imdi ønsket av de. På denne lista finner vi både Gran og Lunner.
Olga kom seg aldri hjem fra ferien på Hadeland: – Jeg gråter fortsatt
– God samvittighet
De to hadelandskommunene ble begge bedt om å bosette 120 flyktninger. I Lunner vedtok et enstemmig kommunestyre i mars å bosette 59. Samtidig ble det åpnet for å bosette opp mot de omspurte 120 dersom det finnes kapasitet til det.
– Over tid har vi tatt imot flere flyktninger sett opp imot innbyggertallet enn sammenliknbare kommuner. Når det gjelder bosetting av flyktninger, skal Lunner over tid ha god samvittighet og være stolte over det ansvaret vi har tatt, sier ordfører Harald Tyrdal (Ap) i Lunner til Aftenposten.
Noen representant for Gran kommune er ikke intervjuet av avisen, men her er det et administrativt vedtak på 70 bosettinger. Aftenposten opererer imidlertid med 60 i sin oversikt.
Jevnaker kommune ble anmodet om å bosette 55 flyktninger, og har fattet et vedtak på dette antallet.
LES OGSÅ: Sjekk de nyeste tallene: Lunner vokser, men det gjør ikke Gran
54 kommuner har vedtatt at de kan bosette flere flyktninger enn det Imdi ønsket. En av disse kommunene er Etnedal, som ble anmodet om å bosette 15 flyktninger, men har vedtatt å bosette 25. Det er eneste kommune i Vestoppland som har vedtatt å bosette flere enn de ble bedt om.
Kommunene fikk brått et større behov for boliger: – Vi skal strekke oss langt
Økt bosetting
Gran og Lunner har felles flyktningtjeneste. Da enhetsleder Tonje Barbro Sommerset informerte kommunestyret i Gran i september, fortalte hun at en utfordring blant annet er at mange av flyktningene som har kommet til regionen reiste tilbake til Ukraina i sommer.
– Det er ikke ulovlig, men ikke noe vi er vant med, sa Sommerset, og sa at det medførte utfordringer både knyttet til økonomi, bolig og skolegang.
Tonje (40) er ny leder for flyktningtjenesten: – Før brukte jeg mellom to og tre timer på pendling hver dag
Nylig vedtok kommunestyret i Gran en budsjettjustering som følge av økt bosetting av flyktninger har økt både kommunens inntekter og utgifter. Det har ikke vært noen lignende sak i Lunner.
I forbindelse med den saken ble det opplyst at det er forventet at over 60 flyktninger bosettes i Gran i år. Til nå er kommunen tildelt 58 bosettinger. I oktober orienterte rådmann Torbjørn Hansen blant annet om at 39 flyktninger fra Ukraina så langt er bosatt i Gran.
De økte utgiftene knyttes i hovedsak til bosetting og introduksjonskostnader i Nav, flyktningtjeneste og voksenopplæringen.
Den økte bosettingen er også én av flere grunner til at det nå står flere titalls barn på venteliste til barnehage i Gran. Sommerset opplyste i september at det har kommet flere barnefamilier enn tjenesten hadde forberedt seg på, men det hadde per da ikke kommet barn uten voksne.
Nesten 30 barn ønsker plass i barnehagen, men kommunen har ikke råd: – Skjønner at det framstår underlig
150 i Gjøvik
Resten av kommunene i Vestoppland vedtok å bosette det antallet Imdi ba de om. Blant disse finner vi Gjøvik, som har vedtatt å bosette 150 flyktninger.
Å bosette 150 personer er ikke gjort i en håndvending, men nesten alle, med unntak av én familie og en enslig flyktning har blitt bosatt i 2022.
– Det går veldig greit. Gjøvik boligstiftelse har bidratt med ledige boliger. Neste år er vi er helt avhengige av det private markedet, og ønsker oss et godt samarbeid med aktører der, sa Ine Anett Braathen i et intervju med Oppland Arbeiderblad tidligere i november.
Hun har det øverste ansvaret for bosetting av flyktninger i Gjøvik.
– Hadeland har aldri opplevd maken
Ikke bare husrom
Bolig er imidlertid bare én del av det som trengs. Skoleplasser, barnehageplasser, møbler, sosialhjelp og en plass i introduksjonsprogrammet for å lære norsk.
Anastasia Pettersen ved NAV i Gjøvik sier at det er første gang i historien at Gjøvik har tatt imot så mange flyktninger som i 2022.
– Det er en kommune med mye erfaring, sier Pettersen, og viser til erfaringene som ble høstet i forbindelse med borgerkrigen i Jugoslavia på 1990-tallet og flyktningstrømmen fra Syria i 2015.
En del flyktninger har vært i Gjøvik siden i februar og mars. Inntrykket Anastasia Pettersen sitter med er at mange er utålmodige.
– De er veldig ivrige. Mange vil lære seg språket og vil ut i jobb fortest mulig.
Vil til Gjøvik
Programrådgiver i Nav Harald Sjetne mener de ukrainske flyktningene har utmerket seg med å være særlig takknemlige å bosette.
– De setter stor pris på tryggheten og mener at her er det bra å være.
Faktisk så bra at Nav får henvendelser fra ukrainske flyktninger andre steder i landet som ønsker å bo i Gjøvik.
– Her er det allerede et ukrainsk miljø, sier Sjetne. Miljøet eksisterte forut for den russiske angrepskrigen mot landet.