Spørsmålet om fylkestilhørighet engasjerer sterkt for tiden – nok en gang. Det er høyst forståelig, for hvilket fylke vi velger, får stor betydning på mange områder i lokalsamfunnet. Og engasjementet berører oss både når det gjelder følelser og fornuft – historisk tilbakeblikk og moderne liv.

Nå har vi tilhørt Innlandet fylke i cirka to år, og i likhet med flere andre nyopprettede storfylker, ble vårt ikke spesielt vellykket – av mange årsaker. Det er flere eksempler på at den delen av Innlandet som tilhører Hedmark har blitt prioritert framfor Oppland – på ulike områder. Eksempler her er midler til kulturutvikling og fylkesveier.

Innlandet er på mange måter et splittet fylke. At fylkespolitikerne valgte å overse innbyggernes ønske om å dele Innlandet, økte ikke akkurat min respekt for de folkevalgte!

For meg er det ett argument som trumfer alle i synet på fylkestilhørighet, nemlig merkevaren Hadeland. Det geografiske området Hadeland er godt kjent over store deler av landet. Det er mange som ikke har peiling på hvor Gran, Lunner og Jevnaker ligger, men Hadeland kjenner folk til. Her ligger det et stort samarbeidspotensial på mange områder, både innen næringsliv og samferdsel, i tillegg til eksisterende samarbeid i landbruk, brann- og redning, likning, kultur, sport og videregående skole.

Det finnes flere eksempler på at samarbeidet ble vanskelig da kommunene havnet i to ulike regioner. Jeg ser i avisen at det blir hevdet at det interkommunale samarbeidet på Hadeland Videregående skole fungerer aldeles utmerket, men det motsatte er også en del av bildet. Viken har innvilget større midler enn Innlandet til skolen, og på sikt er målet at elever som bor utenfor Innlandet må søke videregående skole innen sin region på de tre første valgene. Det er også et problem for så vel hjem som skole at regionene har høst- og vinterferie i ulike uker. Skoleskyssen har til tider også fungert dårlig på tvers av kommunegrensene. Og et samlet lærerkollegium ved HVS har vært tydelige på at hadelandskommunene må tilhøre samme fylke.

Utvikling er et viktig stikkord for livskvalitet og stabil levestandard. Kommunene er avhengig av skattebetalere for å kunne tilby de velferdstjenester vi forventer. Gran har p.t. negativ befolkningsvekst med flere eldre og få nye innbyggere. Det kan være mange årsaker til det, men lite tilflytning er en grunn. Og det henger blant annet sammen med manglende arbeidsplasser i kommunen. Det igjen skyldes at bedrifter som ønsker å etablere seg ser på utvikling og vekst. Det skjer mye i nabokommunen Lunner nå, og det er sørover det er utvikling i næringslivet – ikke nordover. Skillet går ved Lygna. Derfor er det viktig å rette blikket sørover og søke samarbeid med næringsutviklerne der.

LES OGSÅ: Bondefangeri

Det er mange pendlere i Gran, og de fleste reiser sørover på jobb, følgelig er et samarbeid med Lunner og andre kommuner i området noe vi må jobbe for mht. kollektivtransport.

Myndighetene har gitt oss knapp tid på å bestemme hvilket fylke vi ønsker å søke oss til. Det er ikke optimalt, men en virkelighet vi må forholde oss til, i likhet med våre nabokommuner Lunner og Jevnaker. Argumenter som «vi vet ikke hva vi får hvis vi velger Akershus» hører jeg stadig, men Lunner og Jevnaker visste like lite da de besluttet å velge Akershus. Det nye Akershus er det vel få som ser det fulle bildet av ennå. Her må samtlige kommuner jobbe sammen for et optimalt resultat. Sammen vil de tre hadelandskommunene stå sterkt, ha muskler til å bli se og hørt. Å lese at Innlandet vil lide stort tap om Gran velger seg ut, vekket ikke den store medfølelsen hos meg. Verken når det gjelder regionsykehus eller utbygging av infrastruktur har Grans stemme blitt tatt særlig hensyn til. Men nå, som det spøker for at vi slår opp med Innlandet og innleder forhold til Akershus, er kommunen plutselig blitt så viktig.

LES OGSÅ: Frykter å miste 14.000 innbyggere: Derfor er Gran viktig for Innlandet

For å sitere Ibsen i Brand: «Evig eies kun det tapte».

Les også

Gran blir liten i Akershus