Jeg har kalt det for «Herr Tosten fra Lunner». Tosten levde ca. 1600-1670, med andre ord en tid etter det store skillet kom i Europa med reformasjonen på 1500-tall. Men da han kalte seg for Tosten Dagsen Lilje kan man undres over hvorfor han valgte dette familienavnet. Med 1600-tallets tilgang på dokumenter har jeg spurt: Hvem var han utover det jeg allerede visste at han var? Nemlig den siste i en mannslinje som kan strekkes tilbake til 1200-tall, og som forskere i dag kaller Lunner-ætta?

Drøm om fjerne tider

Som kjent kan du drømme om fjerne tider og riddere her på Hadeland. Ennå kan du finne fjerne tråkk og et kulturlandskap som har alders patina. Vandrer du pilegrimsleden (og helst den du burde vandre) over Lunner kirke, legger du ut på Kongsvegen nordover mot Søsterkirkene (og Steinhuset), videre til Tingelstad gamle kirke (med Folkemuseet).

Snart har du foruten å ha krysset den kommunale grensen til Gran, passert fire middelalderkirker. Den alminnelige interesse for middelalder på Hadeland har naturlig nok orientert seg mot nettopp Granavollen med de Norgeskjente «Søsterkirker» (St. Nicolai og Mariakirken pluss en runestein) samt Hadeland Folkemuseum som ikke bare har St. Petri kirken på Tingelstad, men også runesteinen fra Dynna og den påståtte Halvdanshaug. Studier av Snorre og andre sagaer nevner Hadeland titt og ofte. Forskere som Sven Rosborn har knyttet Søsterkirkene til et nærvær av cistercienserordenen.

Urettferdig i glemmeboka

I forhold til dette har Lunner nokså urettferdig gått i en viss glemmebok. Lunnerkirken har til og med opplevd det forsmedelige at pilegrimsleden går utenom. Alt for mye går utenom Lunnerplatået selv innenfor Lunner kommune i en slags moderne versjon. Den gamle versjonen handler om Norges eneste kjente kirke med rundtårn. Den handler om en kirke med hele 10 steinskulpturer – opprinnelig en helhetlig frise skapt i romansk stil med referanser langt utenfor Norges grenser. Selve kirken er plassert slik St. Olavssagnet forteller og er selvsagt også innviet til St. Olavs ære. Inne i kirken finnes to treskulpturer – én av en skjeggløs St. Olav, den andre en sittende Jomfru Maria figur med barn.

Vi vet ikke når Lunnergarden kommer til den såkalte Lunner-ætta, men vi vet at Sevald Dyresson Lunner (ca.1452-1517) samlet den.

I min bok «Bergverk på Hadeland» (2013) kunne jeg ikke unngå å legge merke til at gårdene «Hytten» i Nordre Oppdal i Lunner kommune som på 1600-tall utgjorde hele tre bruk, nødvendigvis må knyttes til et skinnbrev fra 1475 som beskriver en grenseoppgang mellom Romerike, Hadeland og «Hyttonæ».

På 1600-tallet knyttes odelsretten på Hytten til – ja, nettopp Herr Tostens far Dag Erlandsson Lunner. Bygdebokforfatter for Nittedal og Hakadal, Birger Kirkeby, skal ha æren for å ha pekt på det faktum at Hakadal verks grunn lå på garden Hytten - i Hakadal. Han var ikke i tvil om at man her sto ovenfor et middelalderjernverk, kanskje både i Lunner og på Hakadal. Eller sammen? Arkeologiske undersøkelser utført og prøver på trekull gir en datering helt tilbake til 1200-tall, og slagget fra jernmalmen viser at den er hentet fra fjellet. 

– Vesentlig spor

Flere forskere har siden Birger Kirkebys tid forsøkt å få et begrep om hva denne virksomheten kunne innebære. Var smeltehyttene ved Elsjøen og de vi har funnet langs Sveselva syd for «Hadelandsgruben» i Grua, en virksomhet som må sees i sammenheng? Forsking i Trøndelag, Oppland og Hedmark har slått fast at jernsmelting var en organisert virksomhet. Den var i årene 950-1300-tall svært omfangsrik og jernbarrer var en handelsvare.

Man har lenge trodd at vi i Norge bare drev med blestring. Selv var jeg overbevist om at Lunner-ættas eierforhold til Hyttengårdene var et vesentlig spor, men sto lenge ovenfor en «vegg» man som middelalderforsker møter: Fraværet av dokumenter. Støter man på en vegg gjelder kun en regel: Finnes det en dør? Er den stengt må man spørre: Finnes det et nøkkelhull?

Herr Tosten og det rikere kildetilfanget man som forsker har på 1600-tall har gitt oss en slags åpning. Men det kan ikke unngås: Svært ofte er vi nemlig stilt ovenfor det faktum at reformasjonen, eller statskuppet som Christian den III utførte i både Danmark og Norge og der protestantismen ble tvangsinnført, betydde at man systematisk brant dokumenter.

Teorien var at «saken helliget midlet». Man opphevet med andre ord middelalderens «ridderlighet», og de danske herrer brøt snart konsekvent inngåtte løfter. «Fritt leide» gjaldt ikke mer. Ga man løfte om «en samtale», endte vedkommende «samtalepartner» i fengsel. Helst endte han med å miste hodet. Martin Luther hadde gitt de tyske fyrster og kommende konger fri vei til det kommende enevelde.

Reiste langt

Slik betyr dette før- og etter- (på en litt annen måte enn svartedauen) at middelalderen i Norge har havnet i et mørke. Man glemmer at 1400-tall i Norge var en tid med fremgang. Snakker man generelt om Middelalderen, snakker man om den «mørke» middelalder, det vil si mørk i betydning av det man ikke ser. For å trøste oss (tror jeg) har en stor kjenner av middelalderen Sigrid Undset hevdet at: «Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres, og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.» En påstand som naturlig nok har vært gjenstand for diskusjon, og reformasjonen utfordrer virkelig hennes påstand.

Uansett: Den reisen du som leser kan foreta med «Herr Tosten» ønsker å vise den virkeligheten han var en del av «i manns minne» (det vil si i Herr Tostens minne). Det er et minne som strekker seg bakenfor reformasjonen. Herr Tosten reiser. Han reiser til Bergen, til København, han er prest og kalt «Herr Tosten» i Sogn og Fjordane, før han kommer tilbake til Hadeland. Han reiser til Solør og vi blandes inn i trettiårskrigen ved grensa til Sverige. Vi opplever at det gamle skinnbrevet fra 1475 leses opp på ny i 1667. Ja, og midt oppe i det hele kan det virke som det gamle jernverket settes i gang på nytt.

Den 18. juli på Hadeland Bergverksmuseum vil undertegnede fortelle om Lunner-ætta og spørre hva egentlig «Hyttonnæ» var. Vil du lese «Herr Tosten fra Lunner» kan du kjøpe den enten hos meg eller på Bergverksmuseet.


 

Rune Arenfeldt Berg

Norsk forfatter, bosatt i Lunner.

Født 7. juli 1955.

Har blant annet skrevet «Bergverk på Hadeland, en glemt historie om mennsker og malm», utgitt i 2013