– Fikk ofte høre «du bare prøver å være lesbisk du»

VANT TIL SKJELLSORD: Therese Viktoria Karlsen og Ida Lundgård har hørt sin del av kallenavn. - Men noe av det mest uskyldige som finnes, er å være glad i noen, sier Therese Viktoria.

VANT TIL SKJELLSORD: Therese Viktoria Karlsen og Ida Lundgård har hørt sin del av kallenavn. - Men noe av det mest uskyldige som finnes, er å være glad i noen, sier Therese Viktoria. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Therese Viktoria Karlsen og Ida Lundgård kjente seg godt igjen i foredraget til Erlend Elias, om hvordan det er å være skeiv på bygda.

DEL

Det er ikke de store forskjellene, enten du er fra Tysfjord eller Totenvika eller Hadeland. Små forhold betyr at folk bryr seg om ting de ikke har noe med. Eller for den saks skyld forstår, mener Therese Viktoria og Ida.

– Jeg kjente meg igjen mye i det Erlend Elias snakket om. Det å føle seg utenfor. Det å kjenne på hvor konservative enkelte eldre er når det gjelder seksualitet og identitet, sier Ida.

Uvitenhet

Hun mener det er mange holdninger hos unge som kommer fra foreldregenerasjonen, som igjen har fått det fra sine foreldre. Likevel øyner hun og Therese Viktoria håp om at det blir bedring, og har merket seg at dagens foreldregenerasjon er langt mer åpen og aksepterende enn deres foreldre igjen.

– Det kan skyldes uvitenhet. Vi er jo alltid redd det vi ikke kjenner til, og jeg tror og håper ting blir bedre, sier de to.

– Da jeg var yngre likte jeg å gå i skjorter og med kort hår. Da kom det alltid kommentarer som «jævla tranny» (skjellsord om transseksuelle) og «du bare prøver å være lesbisk du». Jeg prøvde jo ingenting. Jeg bare var meg selv, sier Ida.

Therese Viktoria tror at det for en ungdom blir en ekstra utrygghet i det å få høre av andre at man er annerledes, når man ikke føler det selv.

– Du tenker jo ikke på at du har en annen stil, før du blir fortalt det, sier hun.

At prideparaden derfor ble arrangert på Hadeland, tror de to vil ha masse godt med seg framover.

– Det er interessant å se hvor redde enkelte er for homofili. Vi er jo ikke akkurat farlige. Noe av det mest uskyldige som finnes er jo å være glad i noen, sier Therese Viktoria.

Bildeserie:

Les også: Erlend Elias: – Jeg var selv skeptisk til prideparaden

(Saken fortsetter under bildet)

GÅR FORAN: Ordførerne Willy Westhagen og Lars Magnussen var med på torsdagens Hadeland Pride. - Kommunene skal gå foran, sa Magnussen i sin tale til de flere hundre deltakerne.

GÅR FORAN: Ordførerne Willy Westhagen og Lars Magnussen var med på torsdagens Hadeland Pride. - Kommunene skal gå foran, sa Magnussen i sin tale til de flere hundre deltakerne. Foto:

– Kommunene skal vise menneskeverd

Flere hundre møtte opp for å vise støtte til kampen om like- og menneskeverd, og Lars Magnussen, ordfører i Jevnaker, mente det var på sin plass at kommunene på Hadeland gikk foran.

– Det omhandler oss som arbeidsgiver. Kommunene skal vise menneskeverd, sa Magnussen til forsamlingen.

Hanne Kristine Wolden hadde før paraden snakket om bygda Avvik, som blir stadig større. Hvor de som er litt annerledes enn hva sinte mennesker i kommentarfelt er vant til. Da stilte hun samtidig spørsmålene om hva de sinte går hjem til? Om det er det vanlige. Og hvem som lever riktig, i forhold til hvem sin definisjon.

– Hvorfor trenger vi prideparaden? Fordi mens vi sitter her, har vi de som brenner prideflagg, som kaster klær fordi produsenten støtter oss, som bytter bank fordi bankene viser støtte. Norske nazister sier de vil knuse homolobbyen. Vi skal aldri sitte rolig i båten, lovte Inge Alexander Gjestvang

– Utrolig at det arrangeres

Jorunn Barvik Molstad og Elena Hansen Rakbjørg gikk hånd i hånd i paraden. De er ikke et par, men vil vise at det handler om å støtte kampen.

– Som panfil forelsker jeg meg i person, ikke kjønn, sier Elena og er like overrasket som Jorunn over at de faktisk står midt inni en prideparade på Hadeland.

– Det hadde vi aldri sett for oss ville skje her, sier de to.

At det fremdeles er behov for homokampen er de overbevist om, selv om det er 2018 og det burde være vanlig kost ifølge dem. Og at det på bygda er nok av dem som er «noefil».

– Det er 2018, men det er igjen mye, sier de to.

Artikkeltags