Et liv fullt av tro, håp og kjærlighet

SAMHOLD: Inger og Oddvar har et langt liv sammen, og har brukt store deler av livet på å hjelpe andre som trenger det gjennom uendelig mange timer med frivillig arbeid for Frelsesarmeen. 21. desember ble de hedret med Hadelandsprisen for 2017.

SAMHOLD: Inger og Oddvar har et langt liv sammen, og har brukt store deler av livet på å hjelpe andre som trenger det gjennom uendelig mange timer med frivillig arbeid for Frelsesarmeen. 21. desember ble de hedret med Hadelandsprisen for 2017.

Artikkelen er over 2 år gammel

Inger (79) og Oddvar (83) Andersen har for lengst passert pensjonsalderen. Men omsorg for andre er ikke noe som går ut på dato.

DEL

Hadeland hadde invitert seg selv til ekteparet for å skrive en artikkel om jobben de har gjort for Frelsesarmeen gjennom mange år. Det de to ikke visste, var at dette like mye var et påskudd for å dele ut årets Hadelandspris.

En drøy halvtime ut i intervjuet ringte det på døra, og utenfor sto redaktør Sissel Skjervum Bjerkehagen med Hadelandsprisen og en stor blomsterbukett.

Inger, som åpnet døra, ble både overrasket, glad og rørt, og det trillet både én og to tårer nedover kinnene.

Verdig vinner

– Det er forferdelig moro å bli satt pris på, men jeg føler jo at det ikke er fortjent når man ser på alle de gode forslagene som kom inn til avisen, sier Inger når hun får summet seg litt.

Sissel Skjervum Bjerkehagen synes det var stas å dele ut prisen til hun beskriver som en svært verdig vinner. Hun understreker at ekteparet har lagt ned en enorm innsats for andre gjennom mange år. De har blant annet drevet ungdomsklubb, matomdeling, klesinnsamling og -utdeling. De har bidratt til faste besøksdager på Marka, og har stilt opp med sang og musikk der hvor det har blitt etterspurt.

RINGTE PÅ: – Det hadde vi aldri drømt om, utbrøt Inger Andersen da redaktør i Hadeland, Sissel Skjervum Bjerkehagen, dukket opp på døra med Hadelandsprisen.

RINGTE PÅ: – Det hadde vi aldri drømt om, utbrøt Inger Andersen da redaktør i Hadeland, Sissel Skjervum Bjerkehagen, dukket opp på døra med Hadelandsprisen.

79 forslag

Avisen Hadeland fikk inn forslag på 79 kandidater til årets pris. Blant disse ble det trukket ut tre finalister. Juryen, bestående av tre tidligere vinnere, fikk den vanskelige oppgaven å kåre en vinner blant de tre gode kandidatene.

Redaktør Bjerkehagen røper imidlertid at juryen var veldig klar i sin sak da de valgte ut Inger og Oddvar Andersen som årets prisvinner.

– Juryen var skråsikker i sitt valg, og la særlig vekt på at innsatsen har kommet mennesker som virkelig trenger det til gode. Dette er en prisvinner som jeg tror vil gå rett i hjertet på mange, sier Skjervum Bjerkehagen.

Hadelandsprisen

Hadelandsprisen deles ut til enkeltpersoner eller organisasjoner/institusjoner, som på en fremragende måte har virket positivt for hele eller deler av Hadelandsregionen, det være seg innad eller utad.

Prisen ble delt ut første gang i 1976.

Da Oddvar ble soldat i Frelsesarmeen i 1952, visste han lite om at det skulle endre livet hans på flere måter.

– Det var noen verdier der som jeg ikke hadde fra før, svarer han når vi spør om han husker hvorfor han ble med.

Frelsesarmeen har vært til stede i Brandbu siden 1904. I starten hadde de lokaler i hotellet, før de senere flyttet inn i ei lita stue som ligger samme sted som dagens lokaler. Tyskerne tok beslag i huset i 1940, og tre år senere brant det ned. I 1947 sto det nye huset ferdig.

Det var her, i 1953, at Oddvar møtte Inger som senere skulle bli kona hans. Hun hadde «vokst opp» med armeen, og ble selv soldat i 1954. Året etter ble paret forlovet, og i 1957 giftet de seg.

Utallige timer

– Lokalet i Brandbu var stedet hvor ungdommen var samlet på den tiden. Det var egne ansatte som drev stedet, forteller Inger som selv kom fra Moen.

En soldat i Frelsesarmeen driver med frivillig og ulønnet arbeid. For elektriker Oddvar og kokke Inger var det ikke aktuelt å ta offisersskolen for å bli ansatt på fulltid. Likevel har de lagt ned utallige timer med arbeid gjennom et langt liv.

Siden sist fast ansatte hos armeen i Brandbu på midten av 80-tallet er det i praksis Inger og Oddvar som har hatt ansvar for aktiviteten. De har arrangert møter, fester, dratt på hjemmebesøk og sørget for matombringing. De har samlet inn og delt ut klær, og bidratt til at noen som har hatt det vanskelig, har fått det litt bedre.

Ekteparet er raske med å understreke at de har og har hatt mange gode hjelpere underveis. Rekrutteringen er imidlertid en utfordring. I dag er det fem aktive. Inger og Oddvar, datteren Torill som driver matbua, samt Leif og Synne Wang som blant annet samler inn kollekt i lokalmiljøet.

– Det er et tankekors at vi ikke er flere. Da Oddvar kjørte rundt med mat da vi var litt yngre, var det en som spurte «hvordan skal det gå når ikke dere orker mer?». Det har vi jo spurt oss om selv også, smiler Inger litt trist.

VERDIG VINNER: Inger og Oddvar Andersen fikk overrakt Hadelandsprisen 2017 av redaktør Sissel Skjervum Bjerkehagen.

VERDIG VINNER: Inger og Oddvar Andersen fikk overrakt Hadelandsprisen 2017 av redaktør Sissel Skjervum Bjerkehagen. Foto:

Fest hver torsdag

Hver torsdag inviterer de til fest i huset som armeen eier i Brandbu. På en «fest» er det, i motsetning til på et «møte», bevertning. Mellom 20 og 35 personer møter opp hver uke. Noen enslige, noen med dårlig råd, noen rusa. Alle er velkomne. Der kan de møte andre, spise litt eller få et pusterom fra hverdagen.

– Det føles godt at det er noen som har brukt for en ..., sier Inger beskjedent.

– Ja, det er lønna det, sier Oddvar.

– Det har jo blitt en livsstil. Alle vet at det er fest på armeen på torsdager. Da sier vi alltid «nei takk» til bursdager eller andre ting, forklarer Inger.

Behovet for omsorg og omtanke har ikke blitt mindre med årene.

– Det er oppgaver nok, hvis man bare kunne fylle dem, sier Oddvar.

Grunnlaget for arbeidet til Frelsesarmeen er den kristne tro. Eller «Suppe, såpe og frelse siden 1865» som det står på nettsiden. Derfor er det naturlig med andakt, kristne sanger eller høylesning fra bibelen på møtene i Brandbu. Men:

– Det blir aldri stilt spørsmål om tro. Vi tar imot alle som kommer, og vi prakker ikke på noen noe, forteller Inger.

Hun vil også slå i hjel myten om at folk i dag bare tenker for mye på seg selv.

– Folk er fenomenale til å gi kollekt og kjøpe lodd hver uke. Pengene bidrar til driften vår, og at vi kan hjelpe andre, sier hun.

For de har ingen planer om å gi seg.

– Nå har vi tatt juleferie, men 6. januar er det juletrefest, forsikrer ekteparet.

Stor familie

Når de ikke hjelper andre, tilbringer de gjerne tid med familien. Når alle er samlet med stort og smått, teller de ikke mindre enn 32 personer. Med elleve barnebarn og like mange oldebarn, har Inger og Oddvar en stor flokk rundt seg.

– Vi har det så bra som vi får hatt det, smiler Inger fornøyd.

– Og det sier vi hver morgen, legger Oddvar til.

– Vi har besøk av unger eller barnebarn nesten hver dag. De hjelper til med alt mulig. Det er ikke bare at de hjelper til, men de har så stor omsorg også, smiler Inger.

Vi er hvert fall ikke i tvil om hvor den egenskapen kommer fra ...

Frelsesarmeen

Suppe, såpe og frelse siden 1865

Frelsesarmeen er et mangfoldig og særpreget kirkesamfunn som viser omsorg for hele mennesket ved å tilby suppe, såpe og frelse. Det vil si at de for eksempel vil mette sultne mager, jobbe for den enkeltes verdighet og fortelle om Guds kjærlighet.

Kilde: frelsesarmeen.no

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken