– Det er kanskje en «mammating», men det har vært litt vondt for mammahjertet ikke å ha tid og energi til å gi barna sine det lille ekstra når de ønsker det, sier 27-åringen fra Jaren.

– Mange foreldre legger utrolig stort press på seg selv og har dårlig samvittighet hele tiden. Overfor både ungene, familien ellers og ikke minst arbeidsgiveren. Man føler seg ikke særlig høy i hatten når man ringer annenhver uke for å si at man ikke kan komme på jobb.

Syk tolv ganger

Haugom og samboer Thomas Håvi Åmot (37) har til sammen tre barn. Christoffer (13), Eirik (7) og Jesper. Han er 15 måneder gammel og begynte i Trulserudenga barnehage i fjor høst.

Siden har sykdommene kommet på løpende bånd.

– Han har vært syk tolv ganger, og hver gang gikk det over flere dager, forteller Hege.

– Jeg kan ikke huske at han var syk en eneste gang før han begynte i barnehagen, legger hun til.

Jesper har hatt paravirus, falsk krupp, feberkramper, omgangssyke, influensa, kraftig hoste, luftveissymptomer og dager med høy feber og slapphet.

– Det ene har avløst det andre. Jeg trodde ikke det første året i barnehagen skulle være ille. Og det er ikke godt for foreldrehjertet når barnet ditt er så sykt, og det har vært mange bekymringer og søvnløse netter. Vi har ofte ikke turt å sove, fordi Jesper har slitt med å puste. Da han hadde falsk krupp måtte vi sitte ute på trappa om natta med dyne rundt oss i 10-15 minus for at han skulle få puste, forteller hun.

– Helt forferdelig

Hege innrømmer at dette har vært beintøft for Thomas og henne.

– Vi har full jobb, og ikke minst to andre barn som også skal passes på og følges opp. Det er fritidsaktiviteter nesten hver dag og det har vært utfordrende å få hverdagskabalen til å gå opp i denne perioden, sier 27-åringen.

Falsk krupp og utenetter til tross, feberkrampene var nok det tøffeste.

– Når det sto på som verst, slet vi med å få kontakt med Jesper. Det var helt forferdelig. Det eneste vi kunne gjøre var å være sammen med ham, slik at han skulle føle seg trygg. Men da vi etter hvert fikk medisiner følte vi heldigvis at vi hadde mer kontroll på situasjonen, sier hun.

Hege er veldig glad for at hun har samboer Thomas å dele ansvaret med.

– Vi har som hovedregel tatt annenhver natt. Også har vi prøvd å dele på fraværsdagene på jobb, slik at de ikke ble brukt opp. Vår leder viser heldigvis stor forståelse siden situasjonen er slik den er med Jesper nå, og det er vi takknemlige for, forteller hun.

De fire andre i familien har stort sett holdt seg friske gjennom høsten og førjulsvinteren. Men da omgangssyken kom, var det ingen nåde.

– Da fikk vi det alle fem. Det startet med Jesper på torsdag, før vi fikk det på tur gjennom helga.

Roser de ansatte

Haugom tror barn som er født i koronatida er ekstra utsatt for sykdom.

– De har ikke rukket å bygge opp immunforsvaret sitt noe særlig. Og når det først kommer, så får de «alt» av sykdom. Det er ikke mye «meteren» i småbarnsavdelingene, og smitten florerer. Det deles på smokker og snørrete klemmer skjer nok daglig, tror hun.

Hege er imidlertid full av lovord om de ansatte i Trulserudenga barnehage.

– De er virkelig noe for seg selv. De møter Jesper og de andre barna med et stort smil hver morgen og tar dem rett opp i armene sine, til tross for snørr og hoste. De ansatte har ingen mulighet til å holde korona-avstand eller beskytte seg med munnbind. De små trenger trøst, nærhet og omsorg, og det går virkelig ikke hånd i hånd med smittevern. De har nok ikke gått sykdomsfrie gjennom høsten de heller.

På'an igjen ...

Etter å ha holdt seg frisk hele jula, ble Jesper syk igjen den tredje barnehagedagen på nyåret.

– En annen unge ble syk dagen før, så da var det på'an igjen. Det er sjelden fullsatt på småbarnsavdelingen, og vi har vært mange i samme båt. Denne høsten har virkelig vært tøff for mange småbarnsfamilier, så vi står ikke alene, sier Haugom.

Hun tror mange foreldre sliter med dårlig samvittighet og selvpålagt press i flere retninger.

– Jeg prøver så godt jeg kan å børste vekk denne følelsen, og jeg synes foreldre i dag er litt «for flinke». Ungene trenger uendelig mye kjærlighet, men å kjede seg litt og finne på noe selv har nok ingen så veldig vondt av.