Eremitt in spe?

ATLE NIELSEN

ATLE NIELSEN

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

HEII det som har blitt en uplanlagt serie, med variabel frekvens, kommer også denne lille teksten til å ha en undertone av spørsmålet «Er denne Nielsen riktig klok?».

Jeg er nemlig nyforelsket i NRK-programmet «Der ingen kunne tru at nokon kunne bu». Med tanke på at statskanalen har laget programmet siden 2002, og har vurdert at det ennå er seergrunnlag for å produsere nye episoder, er jeg ikke alene om å like det. Men for min del er forholdet til programmet altså helt ferskt. Kombinert med en suveren mulighet til å se samtlige episoder bare ved hjelp av noen små knappetrykk, ligger alt til rette for en usunn affære.

Når min mer vettuge halvdel er ute av huset, sluker jeg episoder. Etter hvert har jeg funnet ut at mine absolutte favorittscenarioer er når Bruaset (jeg har ikke kommet til Uglum ennå) besøker eneboere (i noen episoder er det nemlig slik at det er hele grupper med mennesker som bur der folk ikke skulle tru). Disse einstøingene skal etter min smak helst bo så langt nord som mulig, i alle fall over sirkelen.

Møtene med menneskene (mange av dem døde i dag) frambringer noe i meg. Mest beundring, noe medlidenhet. Om omstendighetene på en eller annen måte skulle lagt til rette for det, tror deler av meg at en slik tilværelse uten folk – med naturen som eneste venn – kunne passet godt. Melde seg ut av det meste.

Men jeg hentes alltid tilbake. Til virkeligheten. Til livet jeg lever. Tilbake til folk jeg setter pris på. Ankeret er solid. Jeg blir ikke eremitt med det aller første.

Hva er dette?

Spalten «Hei!» er journalistene i avisen Hadeland sitt daglige skråblikk på hverdagen, gjerne egen hverdag. Det skrives ofte med en humoristisk snert. Vi håper du setter pris på spalten, og leser den med glimt i øyet!

Artikkeltags