Det beste i livet er gratis

Anne Berit Reinsborg

Anne Berit Reinsborg

DEL

MeningerJeg tilbringer mye tid i myra. Aldri med gummistøvler.

– Det er verst før du får hæla deg, sa min tidligere turkamerat. Han var 87 da vi tok vår aller siste tur sammen.

Fangsten er ikke viktig, det er turen. Er jeg heldig skremmer jeg opp en storfugl eller to, møter et rådyr eller en elg. Er jeg uheldig har jeg samme farge på spannet som sauebonden på pelletsbøtta. Da får jeg gjerne følge av noen klengete sauer.

Jeg sliter med retningssans og går meg stadig bort, men finner alltid tilbake.

I fjor gikk jeg lenge innover myra, den var gul. Hit er det nok ingen som gidder å gå, tenkte jeg. Plutselig sto han der, den typiske bærplukkeren, en hann, seksti pluss, cap, ryggsekk og med spannet fullt. Du er sprek du, som har tatt turen helt hit, tenkte jeg.

– Hvor jeg har parkert? Rett bortpå veien her, sa han.

Nok en runddans. Men, det bekrefter at det finnes bær til alle, til deg som liker å gå langt og til deg som vil gå litt. I bærår er det bær over alt.

– Så flink du er, sier folk.

Flink? Jeg er heldig som kan ta turene. Rusle i fred, nyte naturen og stillheten. Egentlig er jeg ikke glad i molte, men det blir gaver til de som gjerne skulle tatt turen, men som ikke greier.

Jeg har aldri møtt «moltebjønn», men en og annen slask av en hoggorm sniker seg rundt beina mine, så der fikk jeg vel litt færre konkurrenter om bæra i år.

Artikkeltags