Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Da jeg vokste opp på landsbygda i Meråker i Nord-Trøndelag var skriving av bilnumre en vanlig fritidssyssel blant gutter i 10-årsalderen. Vi samlet numrene i små notisblokker, nærmest som fotballkort.
På fine sommerdager fant vi vår faste plass på melkerampa med notisblokka og blyanten.
Så var det bare å vente og notere navn og nummer på bilene som passerte.
Jeg husker at biler fra Nord-Trøndelag hadde V. De fra Sør-Trøndelag og Trondheim hadde U.
Selv bodde jeg langt på landet, to mil fra svenskegrensen. Det passerte alltid mange svenske biler, men de havnet aldri i boka. Bilnumrene fra de tre nordligste fylkene hadde bokstavene W, X og Y. De mest eksklusive numrene var utenlandske (minus Sverige). De fikk sin hedersplass i notisblokka.
I dag har jeg bilnummer BS 55781, men jeg har sluttet å notere.