Jeg vil fortsatt snakke med én tunge og vise ett ansikt. Jeg har rett og slett ikke flere.

ATLE NIELSEN

ATLE NIELSEN

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Under et møte på Bjørklund i forrige uke reagerte Hanne Magnussen på at Helge Midttun hadde kalt henne leder for Gran bygdeliste. Noe hun er. Men Magnussen poengterte med skarpe ord at hun var til stede som politisk valgt representant i barnehagens samarbeidsutvalg, ikke styreleder i GBL.

Midttun var forresten der med SV-hatten sin. Han har også en fagforeningshatt, en Foreningen Norden-hatt, en Hadeland dialekt- og mållag-hatt og en Randsfjordmuseene AS-hatt. Og sikkert mange flere som jeg har oversett.

Else Randi Kolby, som i Fagforbundet-mundur nylig oppfordret til demonstrasjon mot Bygdelista, tok nylig på seg et hodeplagg hun ikke har vist seg like tydelig i offentligheten med på en stund. Hun er nyvalgt styremedlem i Gran Ap og må regne med at folk noen ganger ser henne for seg i hatt med rose på, til tross for at Kolby selv bestemt kan mene at det var tillitsvalgthatten hun fant fram den morgenen. Eller kanskje ansattrepresentant i administrasjonsutvalget-hatten hun en sjelden gang inviteres til å ta på. Det kan være vanskelig å skille, også for den som prøver.

Eksemplene, særlig i et såpass tettvevd lokalsamfunn som vårt eget, er nærmest uendelige. Vi har alle forskjellige roller – privat, gjennom frivillig innstas og profesjonelt. Forskjellige hatter krever noen ganger forskjellig tilnærming til saker. Selv ble jeg nylig tilbudt en styremedlem i Hånd i hånd Uganda-hatt, som jeg takket ja til.

Jeg synes imidlertid hodeplaggsjonglering er vanskelig og kommer til å fortsette å snakke med én tunge og vise ett ansikt. Jeg har rett og slett ikke flere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags