Tap og vinn med samme sinn...?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerFar min var veldig sportsinteressert og storkoste seg med sportsendingene på TV.

Selv har jeg ikke arvet denne egenskapen. Likevel hender det at jeg setter med ned og ser på et og annet mesterskap. Som når håndballaget for kvinner deltar i VM i kampen om de gjeveste medaljene, slik de nettopp gjorde nå rett før jul. Håndball på dette nivået byr på høyt tempo og spenning. Mye god underholdning uten dødpunkter i løpet av en snau time. Akkurat passe lang tid for oss som ikke er sportsidioter med nesegrus beundring for disse idrettstjernene.

Idrettshelter og idrettskjendiser, som de jo er for mange. Og ikke nok med det. Til og med forbilder, er de. Vel og bra på mange måter. Men det blide seiersglade idrettsansiktet har også en annen side, som vi fikk se da håndballstjernene våre tapte gullkampen. Mens bronsevinnerne fra Nederland jublet og takket smilende for medaljene de fikk, så vi norske sølvjenter som knapt dro på smilebåndet med sine sølvmedaljer rundt halsen. Noen var direkte sure. Kontrastene var store og ble helt sikkert lagt godt merke til blant TV-seere verden over. Tro hva folk der ute tenker om oss nordmenn?

«Tap og vinn med samme sinn», var det noe som het i sin tid. Et ordtak som sikkert har gått ut på dato hos norske idrettstjerner for lenge siden. Greit nok å være «vinnerskalle», men en smule ydmykhet og idrettsglede selv om man ikke når til topps, skader ikke. Sure idrettsstjerneansikter minner veldig mye om bortskjemte barn, som man slett ikke vil ha på fanget...

Hva er dette?

Spalten «Hei!» er journalistene i avisen Hadeland sitt daglige skråblikk på hverdagen, gjerne egen hverdag. Det skrives ofte med en humoristisk snert. Vi håper du setter pris på spalten, og leser den med glimt i øyet!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags