Gå til sidens hovedinnhold

Da jeg meldte brann i førjulsstria

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nylig hadde jeg gleden av å se avisa Hallingdølens herlige videoreportasje «Julehuset», om mannen som hvert år overstrør huset sitt med tusenvis av fargerike julelys, og nesten like mange nisser. «Jeg hadde tenkt å bremse litt, men så kom ledlys og strømregninga sank betraktelig» forklarte entusiasten.

Vi er alle forskjellige og godt er det. Selv strekker jeg meg til adventslys i vinduskarmen, mens noen kranser hus, trær og stakitt med blinkende lys, nisser og reinsdyr. Noen ganger skvetter en til, som da jeg for noen dager siden trodde jeg så blålys, men som viste seg å være en nylig juledekorert bolig.

Men en mørk og tåkete desemberkveld for to år siden var jeg sikker. Jeg var ute og kjørte, og i øyekroken skimtet jeg flammer litt oppi lia. Jeg stoppet på en bussholdeplass, ringte avisen og meldte fra. De ringte brannvakta som ikke hadde fått noen melding, og som ville ha nærmere beskrivelse. Samtidig som de ga en verbal reprimande til journalisten som ringte avisen, og ikke dem. Alle som oppdager brann, har en plikt til å melde fra! Jeg tok en ekstratur tilbake for å sjekke nøyaktig hvor brannen var. Jeg så ingen brann, men oppdaget julehuset oppi lia. Gjennom tåka blafret det i røde julelys.

Jeg må innrømme at jeg da var litt lettet over at jeg ikke hadde gjort min plikt. Men to uker senere, da jeg kjørte forbi et hus med pipebrann, var jeg den første til å ringe 110.

Hva er dette?

Spalten «Hei!» er journalistene i avisen Hadeland sitt daglige skråblikk på hverdagen, gjerne egen hverdag. Det skrives ofte med en humoristisk snert. Vi håper du setter pris på spalten, og leser den med glimt i øyet!

 

Kommentarer til denne saken