Gå til sidens hovedinnhold

Den jula jeg fikk så mange gaver

Artikkelen er over 3 år gammel

Hei! Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne. Pakkehaugen min på det lille bordet i stua, like ved kjøkkendøra, hadde vokst til uante høyder. Og enda var det langt fra tomt under treet.

I den andre enden av stua satt fetteren min. Jeg tenkte ikke over det da, men han må jo ha sett ganske betuttet ut der han satt. Kanskje han i sitt stille sinn lurte på hva galt han hadde gjort det siste året, som ble tilgodesett med så få gaver.

Før pakkeseansen hadde julaften forløpt som den pleide. Vi ble tatt imot med åpne armer hos tante og onkel, farmor hadde sett Sølvguttene på TV, og deretter hadde vi forsynt oss med tradisjonell og velsmakende julemat.

Så var det endelig tid for gavene! Tidligere år hadde storesøster hatt ansvar for å lese til og fra-lappene, mens jeg leverte gaven til rette vedkommende. Dette året hadde noen funnet ut at jeg kunne gjøre begge deler. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, kanskje ti år, men uansett var jeg mer enn gammel nok til å løse oppgaven – trodde jeg.

Problemet oppsto imidlertid når jeg full av oppstemt iver kun leste de første bokstavene før jeg fordelte gavene. Derfor endte nesten alle pakkene som skulle til fetter Håkon også i haugen til pakkeutdeler Håvard. Det ble en god latter for de andre da feilen ble oppdaget. Selv var jeg nisserød i ansiktet av skam.

Historien ble selvsagt en gjenganger på julaften i mange år framover. Og hvem vet, en dag klarer jeg kanskje å le av den selv også ...

Hva er dette?

Spalten «Hei!» er journalistene i avisen Hadeland sitt daglige skråblikk på hverdagen, gjerne egen hverdag. Det skrives ofte med en humoristisk snert. Vi håper du setter pris på spalten, og leser den med glimt i øyet!

 

Kommentarer til denne saken