Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Onsdag til uka, den 8. mars, markeres kvinnedagen. I den anledning har jeg benyttet anledningen til å reflektere over hvordan likestilling mellom kvinner og menn, eller mangelen på den, påvirker min egen hverdag. Kanskje er ikke eksemplet jeg skal dra fram det mest dramatiske som finnes, men det er likevel relevant. Det handler om hvordan vi snakker til hverandre. Hvilke kvaliteter vi gir oppmerksomhet.
Jeg begynte å jobbe som journalist i Hadeland høsten 2012, rett etter endt høgskoleutdanning. I jobben er jeg så heldig at jeg får reise rundt å prate med en rekke forskjellige mennesker. Det er først og fremst veldig hyggelig og interessant. Samtidig har jeg gjort meg noen erfaringer som også irriterer.
Ikke få ganger har jeg fått høre at jeg er ei søt eller pen ung jente (altså jente, ikke dame). Absolutt fine komplimenter å få - hvis jeg hadde vært 12. Å bli møtt med disse ordene for eksempel i en bedriftspresentasjon eller i et politisk møte, som 30-åring og på jobb, er ikke like sjarmerende. Heller mer ydmykende. Selv om det stort sett helt sikkert er ment godt. Det er forresten hovedsakelig menn i alderen 50 pluss som er avsenderne.
Så tenk deg at du er en mann på 50 år. Du møter opp til styremøte og styrelederen, ei dame på 65, ønsker deg velkommen med følgende strofe: «Så hyggelig å se en slik kjekk ung, gutt her i dag». Helt naturlig, eller hva?