Gå til sidens hovedinnhold

En håpløs vinterbilist

Artikkelen er over 3 år gammel

Hei Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er en ganske brukbar sjåfør, om våren, sommeren og høsten. Men så kommer vinteren. Jeg har hatt en egen evne til å spinne meg fast i nattas nysnø. Til å rygge meg inn i en snøhaug og bli sittende fast. Eller komme midt opp i en isglatt bakke og ikke lenger.

Mange år med gamle biler gjorde ikke vintrene bedre. Hendelsen jeg husker best, skjedde for flere tiår siden. Bilen min hadde flere skavanker. Blant annet virket ikke bensinmåleren.

På veg hjem fra jobb skulle jeg innom en blomsterbutikk og hente en bestilt juleblomst. Det var iskaldt, jeg ignorerte miljøsamvittigheten og lot motoren stå og gå mens jeg skulle gjøre det raske ærendet. Men køen var lang og først etter en halvtime var det min tur. Ventetida, med motoren på tomgang, hadde tæret mer på bensinstanden enn jeg trodde, og på veg hjemover, midt oppe i Røykenvikbakken, var det bom stopp. For å toppe det hele var dør og låser frosset og jeg kom meg ikke ut av bilen. Det begynte å skumre og jeg signaliserte til passerende biler. Etter en stund stoppet en fra nabolaget som fikk hentet bensin.Jeg  fikk krabbet meg bak i baksetet og gudskjelov, bakdøra gikk opp. Det endte godt, men om blomsten klarte seg, husker jeg ikke.

Kjøretøyet er med åra blitt nyere og uten mangler, mobilen har kommet, bensintanken er full og jeg en bedre sjåfør. Men vinterkjøring er fortsatt like lite lystbetont.

Hva er dette?

Spalten «Hei!» er journalistene i avisen Hadeland sitt daglige skråblikk på hverdagen, gjerne egen hverdag. Det skrives ofte med en humoristisk snert. Vi håper du setter pris på spalten, og leser den med glimt i øyet!

 

Kommentarer til denne saken