Heldigvis er VM snart over

Det er klubbfotballen som teller mest, slår journalist Jørn Haakenstad fast, og gleder seg til VM er over.

Det er klubbfotballen som teller mest, slår journalist Jørn Haakenstad fast, og gleder seg til VM er over.

DEL

HeiI England kaller de perioden mellom ligaavslutning i mai og ny sesong i august for «silly season».

Denne sommeren har riktignok sommeren vært ispedd fotball-VM i Russland, noe som anes på flere spillende deltakere som en forstyrrelse i forhold til mulige feriedager og forberedelser til ny sesong.

Det er klubbfotballen som teller mest. Lionel Messi tuslet rundt i feriemodus, Neymar slang seg rundt på gresstustene og Cristiano Ronaldo funderte på å slutte i Real Madrid slik at han endelig kunne få ei anstendig lønn og en leaset Fiat.

VM har vært fotballens svar på Eurovision Song Contest. Musikk for folk som ikke liker musikk, men show og fjollete utkledning. Som på tribunene i Russland. Der folk er mest opptatt av å komme på storskjerm og tv fordi de ser ut som statister i en syretripp-oppsetning av Trollmannen fra Oz.

Gi meg Spotland i Rochdale i øllunkent regn en fredag kveld i stedet. 2.876 tilskuere og tre oppgitte gubber som sukker over at spissen de kjøpte fra Colchester, inkludert førerhunden han må bruke for å finne riktig retning på banen, nok en gang viser målform som ei solsvidd brunsnegle.

Gi meg ryktene om spilleroverganger, frustrasjonene over at klubben i hjertet har handlekraft som ei offsidefelle på Titanic, gi meg tabeller, resultater og de tusener av grå eminenser som tross alt befolker gressmattene når sesongen er i gang.

Landslagsfotball er i det hele tatt utrolig lite fotball-relevant. Lørdag er det VM-finale. Uansett resultat: Football's Coming Home. Det er i august det starter.

Artikkeltags