Lever med kronisk plage

Hei Jørn

Hei Jørn

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Jeg har hatt en kronisk lidelse i mange år. Fikk lidelsen i tidlig ungdomsalder. Den slo ut fullt i 1972. Påvirket av eldre nabogutter ble jeg dratt inn i en tilstand som kommer til å vare livet ut, med nedturer, svingninger og noen få dager der livet er på topp. På narvesenkiosken i Moelv fikk vi kjøpt «dop» kalt Shoot og Goal, fargerike magasiner med bilder og artikler om - ja, du gjetter riktig - fotballag og spillere.

Min kroniske sykdom heter Leeds United. Smittebærer heter Allan Clarke og scoret vinnermålet mot Arsenal i FA-cupfinalen i 1972. En av flere oppturer der jeg fulgte staute herrer i hvite drakter på 70-tallet. Så fulgte nedturene, stadig flere enn oppturene. Leeds ble kalt «Dirty» på 70-tallet. Oss mot røkla. Det var i den tida fotballspillere taklet så motspilleren så minneord, gravkranser og livet passere i hurtigrevy før tenner og kinnskjegg pløyde gjørmete gresstuster og idioten av en dommer blåste frispark. En av 70-tallsheltene het Norman Hunter. Norman «Bite Yer Legs» Hunter ble han kalt. Med armene i kors på lagbildet lignet han en rollefigur i Sopranos.

Lørdag er jeg på Elland Road. Med over 30.000 likesinnede. I suiten oppkalt etter Hunter, før jeg går ut på tribunen og synger «Marching on together». Vi er i medvind. Vi er i dytten. De kroniske plagene føles litt lettere akkurat nå. Iallfall før kampen er spilt.

Hva er dette?

Spalten «Hei!» er journalistene i avisen Hadeland sitt daglige skråblikk på hverdagen, gjerne egen hverdag. Det skrives ofte med en humoristisk snert. Vi håper du setter pris på spalten, og leser den med glimt i øyet!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken