Jakten på det umulige?

Annika Birkelund

Annika Birkelund

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I forrige uke var det debattmøte om årets budsjett i Gran. I panelet satt fem voksne karer. I salen satt flest menn. I løpet av to timer var det to kvinner som tok ordet. Det må selvfølgelig presiseres at møteleder var kvinne. Min sjef sågar. Mangelen på kjønnsbalanse ble selvsagt påpekt. Det er langt fra første gang politikerne på Hadeland – eller andre steder – har slitt med å være et representativt utvalg av menneskeheten. Kjønn er ett aspekt – alder et annet.

Jeg er sjøl en representant fra en bransje som i de siste ukene nettopp har satt det dressdominerte ledelsessjiktet på agendaen. Jeg har hatt både mannlige og kvinnelige sjefer i et langt yrkesliv. Den beste og den som i størst grad har preget mine valg, var Marit Aschehoug, den første lederen jeg hadde i Hadeland. Hun oppfordret meg til å bli vaktsjef og meldte meg på lederkurs. Hun viste meg tillit.

Poenget mitt er at uten denne tilliten og en smule ungdommelig pågangsmot hadde jeg trolig forblitt en skrivende bladfyk. Det hadde selvsagt vært helt greit. Det er skribentene som ER avisa. Men ledelse må til – både på toppen og nedover. Og jeg er overbevist om at alle bransjer trenger kvinnelige ledere. For å få til det, må ledere lære å se de kvinnelige lederemnene og gi dem tillit. OG vi kvinner må tørre å si ja. Vi må gi litt mer faen.Det er som kjent ittno som kjæm ta seg sjøl.

Hva er dette?

Spalten «Hei!» er journalistene i avisen Hadeland sitt daglige skråblikk på hverdagen, gjerne egen hverdag. Det skrives ofte med en humoristisk snert. Vi håper du setter pris på spalten, og leser den med glimt i øyet!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken