Gå til sidens hovedinnhold

«Mopedmamma»

Artikkelen er over 2 år gammel

Hei! Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sommeren han fylte 16 ...

– Ha det mamma, jeg stikker en tur på stranda!

Det er sønnen min, den lille gutten som plutselig er blitt 170 centimeter og 16 år i sommer.

Jeg har visst det lenge, faktisk i 16 år. Likevel kom det som et sjokk.

Mopedlappen, retten til å føre motorisert kjøretøy i ordinær trafikk. Jeg ble fysisk uvel bare ved tanken.

Det var jeg som kjørte til Gjøvik, tre dager på overtid. Jeg håpet så inderlig at han skulle stå på prøva. Jeg orket ikke tanken på hvilken skuffelse det skulle bli om han strøk.

Plutselig sto han der, med rykende fersk mopedlapp.

Vi satte oss inn i bilen for å kjøre hjem til Hadeland, jeg ble høflig geleidet til passasjersetet mens L'en ble festet bak på bilen. Det var han som inntok førersetet. Turen hjem gikk uten anmerkning, utrolig hvor mye trafikal kompetanse han har fått gjennom grunnkurset i 10. klasse. Jeg sender en stille takk til Brandbu ungdomsskole.

Nå freser han rundt på moped sammen med kameraten, til stranda, til Gran eller bare en svipptur til Sløvika.

Jeg jobber iherdig med å akseptere, og jeg har begynt å få trua på at dette skal gå bra. Dagens ungdom er kjekk, spørsmålet er derfor, hvor kommer denne skepsisen fra?

Det er vel bare å innrømme, på seg selv kjenner man andre. Kua har selv en gang vært kalv.

Kommentarer til denne saken