Mens man venter på framtida

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerNyttårsforsetter? Nja, kanskje? I skrivende stund er ikke juleribba spist engang, så det er litt vanskelig å si hvordan jeg føler meg om ei uke. Men vi flinke der, til å tenke at nå ... ja, NÅ skal det bli bra. Eller for å si det som man sier når man mener det litt mer enn vanlig. Nå tas det ansvar. Overfor meg selv beklager jeg min egen oppførsel og jeg tar innover meg alvoret og legger meg flat. Dette tar jeg til meg.

Men så er det nå fullt mulig da, at vi ved neste korsvei, altså i romjula 2018, sitter her igjen og lurer på hva som gikk galt. Hvorfor beltet virker kortere i år enn i fjor. Hvorfor den tanken om å roa ribbeinteressen ikke heeelt slo til. Hvorfor ditt. Hvorfor datt jeg av den smale gastronomiske sti?

Hvorfor bryr jeg meg?

Det var det med å leve i nuet. Den alltid fine tanken om å ikke henge seg opp i hva som har skjedd, eller hva som kan skje. Til det har jeg vært i for mange begravelser, og for mange møter med spøkelser fra fortiden. Ting skjer. Ferdigferdig.

Så det er plass til en ribbebit til. Muligens en medister, kjærlig omfavnet av mjøsregionens potetholdige fløyelsteppe.

Den har jeg fortjent. Hvis ikke, så skal jeg gjøre meg fortjent til den.

Men den er her og nå, og det er godt nok.

Per Eivind Knudsen - hei

Per Eivind Knudsen - hei Foto:

Artikkeltags