Asbjørnsen, Moe og meg

Per Eivind Knudsen - hei

Per Eivind Knudsen - hei Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.– Blir du med å teste rollespill?

Var spørsmålet fra meg til min definitivt bedre halvdel, mens jeg pekte på en boks med utstyr.

For ordens skyld inne på en bokhandel for dem som mener alver, tusser, troll og superhelter har høyere verdi enn leggskinner og annet sportslig tøv, og ikke en annen type butikk. Så det er bare å tørke vekk fliret.

Så satt vi nå der da, noen dager senere. Undertegnede, sammen med en halving, en dverg og en vanlig kis med ekstrem sans for rettferdighet og religion, og ditto sans for å sløye folk med et digert slagsverd. I hvert fall så lenge terningkastene tillot blodsutgytelsen.

For 20 år siden ble denne hobbyen ansett som grådig skummel, da svartmetallmiljøet ble rullet opp i all sin grøss og gru. Tenke seg til, at de spilte rollespill. Og ikke minst, at de hørte på Kiss(!) Ikke rart det røyk med ei kirke eller to når de drev med sånn fantasitilbedelse. Nei, best med fire fadervår og en hei sann Maria først som sist.

Men som skriblenisse er det god terapi, det å skrive og fortelle eventyr hvis narrativ endrer seg kontinuerlig basert på spillernes humørsvingninger. En liten landsby kan huie så mye de vil om hjelp fra de brave eventyrere, som er mer interessert i inntjeningspotensialet ved en eventuell overtakelse.

Som Julius en gang sa: Terningene er kastet.

Og det er jøtt moro.

Hva er dette?

Spalten «Hei!» er journalistene i avisen Hadeland sitt daglige skråblikk på hverdagen, gjerne egen hverdag. Det skrives ofte med en humoristisk snert. Vi håper du setter pris på spalten, og leser den med glimt i øyet!

Artikkeltags