Takk, Per!

Annika Birkelund

Annika Birkelund

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDet kom jo ikke uventet. Per Fugelli er en mann som har hatt en varslet død i mange år. Likevel ble nyheten om hans bortgang onsdag mottatt med stor sorg over hele Norge. Jeg skrev på Facebook at jeg ikke har hatt mange helter i mitt liv. Per Fugelli var kanskje den største.

For de mange av oss som på en eller annen måte har eller har hatt venner eller familie med psykiske utfordringer, ble den frittalende karen både en trøst og til hjelp.

Jeg fikk kjennskap til Per Fugelli gjennom sønnen Aksel. Først gjennom boka «Under en lilla måne» i 1992. Samme år ga far og sønn ut bok sammen, «Fribrev», ei bok der de skriver til/om hverandre nettopp om forholdet far/sønn. Fra da ble jeg nærmest frelst, og må som en liten digresjon oppfordre flere til å lese sønnens bøker også. Han har arvet sin fars penn.

Jeg har ikke alltid vært enig med eldste Fugelli. Han var en mann som både var politisk ukorrekt og så direkte at enkelte fikk bakoversveis. Men hans hyllest til livet, sjøl etter at han ble kreftsyk, har gitt meg og mange andre et livssyn som for alltid vil ligge der.

Per Fugelli ba oss leve mer vesentlig. Ikke sløse bort livet på bagateller. Jeg avslutter min hyllest til ham med et av hans svært mange gode sitater. Dette går til alle mennesker, men først og fremst til ungdommen: gi litt mer faen og få et bedre liv. Vi må godta vår smerte, forandre på det vi kan – og le av resten.

Hva er dette?

Spalten «Hei!» er journalistene i avisen Hadeland sitt daglige skråblikk på hverdagen, gjerne egen hverdag. Det skrives ofte med en humoristisk snert. Vi håper du setter pris på spalten, og leser den med glimt i øyet!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags