Vitsen slo ikke an hos Cadillac-eieren jeg kolliderte med

Rune Pedersen

Rune Pedersen

Artikkelen er over 1 år gammel

Jeg får ofte spørsmålet. Hva var din første sommerjobb?

DEL

HeiDet aller første jeg tjente penger på var å plukke markblomster og selge til naboene. Så fulgte sommerjobb på butikk i noen år, parallelt mens jeg drev som frilansjournalist fra jeg var 15.

Den første jobben jeg dekket var et kommunemesterskap i reinlenderdans.

Etter hvert fulgte flere jobber. Jeg har blant annet vært kirketjener en sommer. Ja, du leste riktig. Jobben besto i å grave graver (for hånd), samt bistå ved og etter begravelser. Der lærte jeg at man må forholde seg normalt til beinrester som dukker opp når man bruker spaden for å grave hull på kirkegårder.

Senere jobbet jeg noen måneder i postverket i Oslo. Det var en sykkelrute i penere strøk i Bærum. Etter hvert avanserte jeg til bilrute. Denne dagen på Bekkestua var jeg for sent ute, og rygget kanskje litt kjapt ut fra parkeringen.

Pang, sa det. Fronten og lykta på bilen så ut som vrakgods. Sekunder senere var eieren av den blankpolerte Cadillacen ute av bilen med dannet bannskap og et trist blikk.

– Beklager, men vi må vel slutte å treffes på denne måten, sa jeg.

Mitt forsøk på å avvæpne hendelsen med en god gammel vits slo overhodet ikke an.

– Er det mulig? Jeg har akkurat reparert bilen med deler fra USA. Nå er julen ødelagt for meg, tordnet mannen før skademeldingen ble fylt ut i taushet på lille julaften.

Posten kom sent fram denne dagen og jeg var tilbake på sykkelen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags