Redet er snart tomt

Haakon Kalvsjøhagen

Haakon Kalvsjøhagen

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Hei!Ferien er over og hverdagen godt i gang igjen.

I sommer var jeg i Toscana, Italias svar på Hadeland, for å si det slik. Og var det varmt her, så var det varmere der.

Et botemiddel mot slikt er fortauskafé med kaldt drikke. På en slik, ved foten av et tårn fra middelalderen, ble jeg var noe som rørte seg under stolen min. Og der satt en liten, forpjusket dueunge, sammenkrøpet med nebbet langt nede på brystet. Stakkaren hadde antakelig ramlet ut av et rede høyt der oppe i det gamle tårnet.

Da jeg bøyde meg ned, kreket seg stakkaren seg bortover mot nabostolen. Kelneren kom forbi og forsøkte å skysse den vesle unna med en halvbrutal, svartpusset sko. Jeg ba ham la være, og dueungen kreket seg under stolen min igjen. Hva som skjedde da vi gikk vil jeg helst ikke tenke på.

Den første ungen min forlot redet for tre år siden. Ikke ble hun kastet ut, og ikke ramlet hun ut. Men rart var det da hun dro. Denne uka reiste nummer to. Like rart var det denne gangen. Nå er det en igjen. Om ikke mange år flakser han ut i verden han også.

Jeg kan bare håpe at de har fått med seg såpass ballast at det går bra med dem her i verden, og at det ikke kommer halvbrutale, svartpussete sko og skysser dem unna.

Artikkeltags