Livets landeveg er brulagt med snubletråder og fallgruver. Jeg lærte om de fleste i barndommen.

En av dem er øl. Kroppslig forfall, sier legen. Åndelig forfall, sier presten. Jeg drikker øl likevel, dog ikke uten et snev av dårlig samvittighet langt der inne hver gang jeg åpner en boks.

En stund trodde jeg at hadde funnet løsningen. Røde Kors-knappen på panteautomaten! Men så slo barnelærdommen inn igjen. Gambling er en bompengebelagt motorveg til helvete! Om det samme gjelder når innsatsen går til et godt formål er jeg ikke sikker på, men vi tar vel ikke sjanser, gjør vi?

Og i disse Luther-tider går det jo ikke an å komme unna tanken på avlatshandel. «Når pengene i (Røde Kors-) kassa klinger, sjelen ut av skjærsilden springer». Det er ikke mye jeg husker fra barneskolen, men den setningen sitter.

Et øyeblikk trodde jeg at jeg hadde sett lyset. Hvis jeg skulle slumpe til å vinne en halv million eller to i pantelotteriet, hvilket aldri kommer til å skje, kunne jeg jo bare gi gevinsten til Røde Kors! Problemet er at jeg kjenner meg sjøl litt for godt. De penga hadde nok gått rett i egen lomme. Og da kommer lærdommen om de sju katolske dødssyndene snikende. Med grådighet i spissen. Nå er ikke jeg katolikk, men likevel da!

Det er så langt jeg har kommet i problemløsninga. Nå tar jeg meg en øl mens jeg grubler videre.

Hva er dette?

Spalten «Hei!» er journalistene i avisen Hadeland sitt daglige skråblikk på hverdagen, gjerne egen hverdag. Det skrives ofte med en humoristisk snert. Vi håper du setter pris på spalten, og leser den med glimt i øyet!