Gå til sidens hovedinnhold

- Støtt Hellas!

Artikkelen er over 6 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I disse dagene omtales krisen i Hellas mye i mediene. De fleste innslagene har vært urovekkende ensidige i å sverte Syriza og grekernes motstand mot troikaens (Europakommisjonen, Den europeiske sentralbanken og IMF) destruktive krav. Gjennom mediene kan man få et inntrykk av at hele krisen er grekernes feil. Det hevdes at de er late ved å jobbe lite og gå av med tidlig pensjon. Det hevdes at de er økonomisk uansvarlige ved å ha løyet om tilstanden i økonomien for å få lov å bli med i eurosonen, ved å ikke betale skatt og ved å ha for gode velferdsordninger. Derfor er det bare rett og rimelig at de nå må betale prisen for dette. Men er det slik?

Når man ser på faktaene rundt disse spørsmålene faller mytene ganske raskt. I Hellas er en gjennomsnittlig arbeidsuke på 41,3 timer, mot 36,6 timer i snitt i eurosonen, altså jobber grekerne mer. Gjennomsnittlig pensjonsalder for greske menn er på 61,9 år mot 61,5 for menn i eurosonen. De offentlige trygde-og helsekostnadene var i 2005 på 22,3% av BNP i Hellas, mot 23,3% i Eurosonen. Som vi kan se er det svært urimelig å skylde på den jevne greker for problemene landet deres nå står overfor. Men hvem sin skyld er det da og hvor blir det av alle pengene?

Det er sant at Hellas i mange år har slitt med korrupsjon, svart arbeid og skatteunndragelse. Dette er noe alle er enige om at må rettes opp i, også Syriza-regjeringen. Men det som ikke kommer like klart frem i mediene er at det er først og fremst den økonomiske og politiske eliten som står for mesteparten av disse problemene. De rikeste har i Hellas blitt skattlagt langt mindre enn de rike i de nordeuropeiske landene. Samtidig er det også de rikeste som unndrar mest skatt. I tillegg har den greske eliten sendt enorme summer til skatteparadiser utenlands, bl.a. er det anslått at de bare på sveitsiske bankkontoer har liggende mellom 200 og 600 milliarder euro. Greske private formuer har blitt anslått til å være på over 700 milliarder euro, dobbelt så mye som den kritiske greske statsgjelda. Altså finnes pengene, de rike må bare betale sin rettmessige andel! Når troikaens svar på krisen i Hellas er å straffe vanlige folk gjennom kutt i velferd, pensjon, lønn og økning av skattene er det dermed svært urettferdig.

Den politiske korrupsjonen og manipulasjonen av statsbudsjettet er det politikerne i de vekslende regjeringene til partiene i det gamle topartisystemet, PASOK og Nytt Demokrati, som bærer ansvaret for. Men skylden ligger ikke bare hos dem, for det blir for dumt å tro at EU-toppene var så naive at de ikke visste om de økonomiske utfordringene det kunne innebære å ta inn Hellas i eurosonen i utgangspunktet. Det er også urimelig å tro at bankene som har lånt penger til Hellas ikke visste at det var en høyrisikoinvestering. En bank har like mye ansvar for å vurdere om den de låner penger til har mulighet å betale tilbake, som den enkelte person eller bedrift har for å kunne vurdere det samme. Det er jo en grunn til at banker tar en kredittsjekk når man vil ta opp et lån. At bankene i årevis har lånt penger til et land som det ble stadig tydeligere ikke kunne betale tilbake bør de ta ansvar for selv. De investerte pengene sine feil og som på et aksjemarked kan en dårlig investering gi et tap. Istedenfor å godta dette krever bankene og deres politiske støttespillere i EU nå at den jevne greker skal betale gjelden som uansvarlige greske politikerne har pådratt landet, for å skaffe penger til de uansvarlige bankene. Dette er grovt urettferdig. Det er klart at velgere i et demokratisk land må ta ansvar for hva politikerne driver med, men det er urimelig å tro at den jevne mannen på gata, være det seg i Hellas eller i Norge, har full oversikt over statsfinansene. Og spesielt nå som grekerne har tatt et oppgjør med de elendige gamle partielitene og valgt et nytt parti, Syriza, til makten, bør de få en sjanse å rette opp problemene. Men det får de ikke, tvert imot virker det som at troikaen intensiverer sine angrep på Hellas nå, kanskje nettopp fordi de ikke lengre har en regjering som er villig til å legge seg flate for dem og la pengehensynene til en liten finanselite trumfe demokratiet i Hellas.

Grekerne har gjort opprør mot troikaens hestekur med god grunn. Etter at Hellas gikk med på disse kravene (før Syriza tok makten) har Hellas sin BNP sunket med 25%, velferdstilbud har blitt kuttet, lønnsomme offentlige virksomheter har blitt privatisert, lønnen til offentlige ansatte redusert med 30%, arbeidsledigheten har mer en fordoblet seg og arbeidsledigheten hos greske ungdommer er nå over 60%. Selvmordsratene er fordoblet. Hvordan kan det å kaste flertallet av den greske befolkningen ut i elendigheten bidra til å løse krisen? Alle som har lest litt historie ved hva slike kriser som dette kan føre med seg. I tillegg til de enorme menneskelige lidelsene den økonomiske krisen skaper vil dette også kunne få politiske følger. Om det greske demokratiet ikke kan løse problemene (slik troikaen nå saboterer forsøkene) vil grekerne kunne bli desperate og søke seg til ekstreme politiske krefter som hevder at de kan få dem ut av uføret. Det sitter allerede nazister i det greske parlamentet (partiet Gyldent Daggry). Støtten deres er liten nå, men det var også støtten til det tyske nazistpartiet før børskrakket på Wall Street i 1929.

Så hva bør vi gjøre? Vi bør støtte det greske folket og den regjeringen de nå har valgt til å få dem ut av uføret. Gi dem en sjanse! Vi – som i borgere i alle europeiske land – bør legge press på våre folkevalgte om å stoppe troikaens nådeløse angrep på grekerne og deres regjering. Vi bør presse på for sletting av hele, eller i det minste deler av gjelden, slik man har gjort med andre land som har hatt en slik vanskelig økonomisk situasjon før (f.eks. Vest-Tyskland etter 2. verdenskrig, som er ironisk med tanke på at det idag er deres regjering som leder an i kampen mot Hellas). Vi bør i det minste gi den greske regjeringen pusterom, utsette fristene for betaling av gjelden slik at de kan ordne opp i økonomien på en måte som ikke fullstendig ødelegger landet og befolkningens levekår. Det er også viktig å huske at dette ikke bare er en kamp for Hellas, men en kamp for demokratiet og for alle europeiske land. Idag forsøker nemlig kapitalkrefter å overkjøre en folkevalgt regjering. Lykkes de i Hellas vil de andre søreuropeiske landene kunne stå for tur (land som Italia, Spania og Portugal står i lignende situasjoner som det Hellas gjør). Om troikaen vinner og viser kapitalinteressene til de få er viktigere enn levekårene og ønskene til folkeflertallet, da har vi ikke lengre noe demokrati. At denne kampen for demokratiets framtid foregår i demokratiets vugge og den europeiske sivilisasjonens fødested, gir den enda større symbolkraft. Spørsmålet er om det blir en tragisk nedtur, eller en ny seier for folkestyret.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.