Gå til sidens hovedinnhold

Helsehus: Svar til Øyvind Gaarder

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det framstilles som jeg kun vil satse på sykehjemsplasser og at all satsing på omsorgsboliger er uaktuelt. Det vises samtidig til et avisoppslag hvor det står at Frogn kommune og Ullerud vil gå tom for sykehjemsplasser i løpet av 2022, og har dermed et stort behov for omsorgsboliger.Under en omvisning ved Ullerud i 2017, hvor jeg deltok, ble vi fortalt at det også skulle bygges omsorgsboliger i områder hvor beboerne kunne integreres. Det første som stod på programmet var, så vidt jeg husker, svømmehall.

Hva har dette med saken å gjøre? Ullerud kostet akkurat det samme og er like arealeffektiv av den grunn. Ved Ullerud helsebygg er det 160 sykehjemsplasser i en kommune som er litt større enn Gran. På Sagatangen skal det bygges kun 65 plasser, i tillegg skal det beholdes 25 plasser på Marka som vil være nedslitte før vi når toppen av eldrebølgen. Hvem er det som har de største utfordringene?

Omsorgsboliger i form av bofellesskap i små grupper med tre til fire personer i hjemmekoselige boliger, er en boform jeg er stor tilhenger av, og det beste tilbud til demente som ikke er utagerende. Her har jeg blant annet vist til Steinar Barstad som var leder for Senter for omsorgsforskning i 20 år.

Les også

Svar til Øivind Gaarder: Sykehjems vedtaket gir ikke høyere kostnader, derimot gir det muligheter

Personlig har jeg også tro på omsorgsboliger og omsorgsboliger med heldøgnsomsorg (HDO), men det er en forutsetning at de etableres i mindre grupper. Gjerne i samarbeid med private utbyggere, men på beboernes premisser. Jeg har foreslått to områder på Sagatangen hvor jeg mener det kan bygges til sammen ca. 30–40 omsorgsboliger med HDO. Det jeg imidlertid mener blir helt feil, er å etablere 54 omsorgsboliger med HDO, når det samtidig forutsettes en årlig reduksjon i kostnadene til pleie på over 17 millioner i forhold til en sykehjemsavdeling. Vil det faktiske pleiebehovet være så mye lavere?

Basert på erfaring fra andre kommuner er 54 plasser for mange plasser på ett område. Det samme mente Husbanken om Sagatangen. Det kan raskt utvikle seg med konflikter og bråk, hvor noen vil føle engstelse og utrygghet. Selv om boligene er bemannet 24 timer i døgnet, vil bemanningen være svært begrenset, og vil ikke kunne bidra nevneverdig til økt trygghet blant beboerne.

Noen kommuner har hatt store utfordringer med HDO. Kongsvinger kommune har på grunn av sin demografi, allerede fått kjenne på noen av de utfordringene eldrebølgen gir. De hadde 64 omsorgsboliger med HDO fordelt på to steder. Kostnadene til pleie ble større enn om de hadde vært pleiet på en sykehjemsavdeling, og inntektene ble mindre. Sykefraværet økte fordi det var mer krevende å pleie beboerne i en omsorgsbolig. Beboerne var rett og slett for syke til å bo i en omsorgsbolig. Det er vanskelig å finne den rette balansen mellom omsorgsboliger og sykehjem. Den kan variere mye fra kommune til kommune, og fra år til år. Derfor er det uforståelig at man ikke ser behovet for å ha muligheten til å utvide antall sykehjemsplasser uten for store kostnader.

Les også

Sykehjem igjen – svar til Iver Knarud

Når man samler et så stort antall personer vil man se store variasjoner i den enkeltes helse. Her skal det samles 54 personer som har behov for pleie, mens de samtidig må være friske nok til å klare å bestille medisiner og betale regninger. Hadde ikke målet for etableringen vært å redusere kostnadene til pleie så skulle jeg ha applaudert for HDO. Samtidig forstår jeg de økonomiske utfordringene kommunen står ovenfor, men jeg kan ikke akseptere et system som vil forringe livskvaliteten til mange eldre, når målet er det motsatte. Dessverre er ikke folk klar over hvor mye kommunen planlegger å kutte i pleien av beboerne i en avdeling med HDO. Mange beboere vil etter kort tid forfalle slik at de må overføres til en sykehjemsplass eller få tilsvarende pleie i en omsorgsbolig. Jeg er sikker på at Gran, i likhet med andre kommuner, relativt raskt innser at det vil kreve større økonomiske rammer ved pleie innen HDO. Kostnadene vil ligge veldig nær kostnadene for en sykehjemsplass. Folk blir akkurat like syke, uavhengig av hva kommunen har av plasser.

Les også

Åpent brev til politikerne i Gran: Skape eller drepe verdier

Jeg vil ikke bli overrasket om tilskuddsordningen knyttet til omsorgsboliger, om kun få år endres til også å omfatte tilskudd til ombygging av egen bolig til omsorgsbolig. Kombinert med velferdsteknologi, vil det bidra til at flere kan bo hjemme lengre i kjente omgivelser. Allerede bor en rekke eldre i nyere, sentrumsnære leiligheter som er godt tilpasset eldreomsorg. Jeg ser derfor ikke bort fra at behovet for omsorgsboliger der flere bor sammen, vil bli mer begrenset i årene som kommer.

Øyvind Gaarder var kritisk til min kommentar knyttet til størrelsen på soverommet i omsorgsboligene. Omsorgsboligene skal kunne brukes som en sykehjemsplass ved behov og i den forbindelse påpekte jeg størrelsen på soverommet, som er kun 7,8 m². Det vil si kun en tredjedel av et sykehjemsrom. Det vil i så fall være trist om de som trenger pleie, må ligge i stua.

Gaarder kritiserte meg også for at jeg sa at det ikke kan ha vært fagfolk som har laget planene for sykehjem og HDO. Jeg står for det jeg har sagt. Selv har jeg hentet opplysninger fra media, hvor fagpersoner innen eldreomsorg, som blant annet Steinar Barstad, har kommet med sine synspunkter. Samt at en enstemmig ledergruppe innen helse og omsorg på et folkemøte i 2016 tok et klart standpunkt for ett sykehjem, framfor dagens to. Jeg vet at lederen ikke lenger jobber i kommunen, men det ville være merkelig om hele ledergruppa har skiftet mening eller arbeidsgiver.

Likevel står vi i fare for ende opp med to sykehjem. Det vil bli en økonomisk blåmandag av de sjeldne. Jeg opplever at planene går på tvers av ledergruppens klare anbefaling fra 2016 og rådene fra Husbanken. De som tror Rådmannens plan for Sagtangen ville gitt bedre eldreomsorg må tro en gang til. Det hadde heller ikke gitt reduserte kostnader, men i stedet resultert i oppføring av nok et sykehjem og investeringer på nye 300 millioner etter tilskudd. I tillegg kommer renter med 150 millioner (3 % over 30 år). På toppen kommer utgifter til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling med samme beløp, 150 millioner over 30 år, totale merkostnader på 600 millioner over 30 år. Det vil utgjøre 20 millioner hvert år i 30 år. I tillegg må bemanningen fordeles på to sykehjem, samtidig som den må «slankes». Omsorgsboligene som det hevdes jeg er motstander av, vil ikke bli bygd. Økt etterslep på vedlikehold av skoler og barnehager, et kulturliv med brukket rygg og dårligere eldreomsorg blir noe av resultatet.

Hvorfor skal vi bygge et sykehjem med kun 65 sykehjemsplasser, uten utvidelsesmuligheter, når Agenda Kaupangs framskrivning av framtidige sykehjemsplasser fra 2018 viser at tallene fra Grans plan innebærer et langt lavere antall sykehjemsplasser enn resten av Norge og Norden? Jeg forstår ikke hensikten med å ta en slik enorm risiko. Det er russisk rulett med kommuneøkonomien.

Les også

«Nye» Sagatangen kan bli enda dyrere: – På noen måter er vi tilbake ved start

Et sykehjem med 90–96 plasser, med muligheter til å utvide med en etasje ved behov, er alt som skal til. Det vil ikke koste noe mer enn Rådmannens forslag. En framtidig utvidelse med en etasje vil kunne øke antall plasser til et nivå hvor vi kan takle den usikkerheten som er tilknyttet det framtidige behovet for sykehjemsplasser. Det fine ved å utvide med en etasje er at man beholder samme funksjonaliteten i bygget og nettokostnaden begrenses til ca. 10 -15 % av et nybygg. Ved samtidig bruk av en arealeffektiv sykehjemsløsning vil det «frigjøres» 20–25 m² per sykehjemsplass, eller drøyt 2000m2. Nettopp det arealet som trengs til et lokalmedisinsk senter. Vi får en komplett løsning som reduserer risiko, samtidig som vi får integrert et lokalmedisinsk senter.

Drømmen min har hele tiden vært et helsehus på Sagatangen, noe som vil være av stor betydning for innbyggerne i regionen. Jeg håper på et godt samarbeid med Lunner kommune. Det vil bli flott å slippe lange, slitsomme kjøreturer, som sitter i kroppen i flere dager. Et helsehus vil gi et mye bredere fagmiljø, som igjen vil være med på å heve kompetansen til alle ansatte. Det vil også gjøre det til en mer interessant og spennende arbeidsplass med flere valgmuligheter. Samlokalisering med sykehjemmet vil også få stor betydning for den økonomiske siden av prosjektet.

Les også

En stor takk til Husbanken

Dessverre virker det ikke som mange deler denne drømmen. Kanskje må man selv ha opplevd hva gjentatte reiser til sykehuset krever. Kanskje må vi minne de «friske» på at det trengs noe mer enn en tafatt vente-og-se-holdning om vi skal få et lokalmedisinsk senter til bygda. Vi må overbevise SI om at det er riktig å satse på lokalmedisinsk senter for Gran og Lunner, fordi mange av oss reiser betydelig lenger enn til Gjøvik. Vi reiser endog et godt stykke forbi området der et framtidig sentralsykehus er tenkt bygd.

Nå har kommunen fått brev fra SI hvor de sier at målet er å etablere et lokalmedisinsk senter uavhengig av om det blir et nytt storsykehus eller ikke. De vil ta kontakt med begge kommuner for et felles møte.

Vi trenger nye arbeidsplasser hvis vi skal klare å snu befolkningsutviklingen og et helsehus burde også gjøre det mer interessant å bosette seg i regionen.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.