Gå til sidens hovedinnhold

Hva skjer egentlig med hjemmetjenesten i Lunner?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som pårørende har vi gjennom lang tid fulgt eldreomsorgen i Lunner, både når det gjelder hjemmetjenester og den totale omsorgen. Kommunen leverer hjemmetjenester til stadig flere eldre som bor i egen bolig. Nytt og flott sykehjem er etablert på Harestua, og kommunen har fått flere omsorgsboliger. Med andre ord synes rammene å være tilstede for en god total omsorg.

Vi har det siste halvåret forsøkt å komme i kontakt med ledelsen innen helse og omsorg. Det har ikke vært enkelt. De svarer ikke på henvendelser - før etter mange purringer. De svarer ikke på relevante spørsmål, men presiserer at de setter pris på innspill og ønsker en god dialog med pårørende. Svært forskjellige tilbakemeldinger om viktige retningslinjer fra diverse ledere gjør oss temmelig forvirret. Det virker også som mellomledere er uenige i «offisielle» meninger, og at det tales med flere tunger. Intern kommunikasjon oppleves som fraværende, og det styrker rådmannens tidligere uttalelse i «Hadeland» om at det er behov for å styrke lederkompetansen.

Obs obs:

Før vi går videre: Vi gjør oppmerksom på at de spørsmål vi her reiser ikke handler om de ansatte i hjemmetjenestene. De gjør en fantastisk jobb innenfor rammer de får. Kritikken er rettet mot ledelsen i helse- og omsorgsapparatet, samt selve systemet og organiseringen.

Vi har derfor noen spørsmål direkte til deg som ordfører – som vi ser at flere har spurt om i Hadeland tidligere.

  • Hvordan er kapasiteten på det nye omsorgssenteret på Harestua? Er det fullt belagt? Hvor mange har fast plass på omsorgssenteret, og hvor mange er på venteliste?
  • Er det snakk om at Lunner allerede nå må kjøpe private tjenester fra Villa Skaar som har overtatt det gamle «LOS» – Lunner omsorgssenter på Kalvsjø? Har Lunner meldt sin interesse til Villa Skaar?
  • Hvor lang tid må eldre som trenger sykehjemsopphold vente, og hva gjør man i mellomtiden?
  • Hvor mange eldre bor fortsatt hjemme som heller burde ha fått et fast opphold på sykehjem? (Les: hvor mange mottar hjemmetjenester som egentlig tilfredsstiller kravene til fast sykehjemsplass)?
  • Hvordan er situasjonen for hjemmetjenesten? Klarer hjemmetjenesten betjene de eldre på en forsvarlig måte? Hvem definerer forsvarlig?
  • Det sies at omsorgsboliger står tomme fordi folk ikke har råd til å bo der. Er det korrekt?
  • Har kommunen økonomi til å drive det man har satt i gang?

Pårørende som ressurs

I stramme økonomiske tider med stort fokus på budsjettkutt i alle ledd og med koronarestriksjoner ville man tro at frivillighet og bidrag fra pårørende er viktig for de kommunale hjemmetjenestene. Vi opplever det ikke slik i Lunner. Snarere tvert imot. Det virker på oss som de ikke har verken evne eller vilje til å benytte seg av pårørende som ressurs. Samtidig virker det på oss som det har utviklet seg en kultur hvor penger går foran mennesker.

Visste du at hjemmetjenesten er nærmest «hermetisk lukket» for pårørende? De har kun begrenset telefontid fra 09.00 – 11.00 på hverdager, og er ikke tilgjengelig på telefon etter arbeidstid eller i helger. Ringer du din gamle mor eller far og ikke får svar på telefonen, er du ille ute. Det er umulig å få kontakt via hjemmetjenesten for å høre hvordan det står til. Da må du reise til den eldre, og det er ikke så greit hvis man bor mange mil unna. Sender du epost, får du svar helt sporadisk. Det er ingen kontaktmuligheter via kommunen – som jo har hovedansvaret for de eldres ve og vel. Om de en sjelden gang ringer pårørende, skjer det via skjult telefonnummer, slik at man unngår enhver tilbakeringing. Synes du dette er greit med de digitale muligheter vi har i 2021?

Visste du at hjemmetjenesten konsentrerer all sin virksomhet rundt «brukeren» – det eldre mennesket – og forholder seg kun til dette? Det virker som man driver en nesten «industriell» virksomhet med noen få minutters besøk – og til ubestemte klokketider. De ønsker ingen samarbeid med andre, og vil ikke bruke tid på annet enn det rent operative i hjelpetjenesten. Det er ikke fastsatt konkrete tider for når for eksempel middag serveres. De kommer når de kommer. Det samme gjelder på morgenen. Frokosten kan bli alt mellom kl. 0900 og 11.00. Logging gjøres om medisinering. Om bruker får mat eller ikke, blir ikke registrert, så vidt vi forstår. Det er i alle fall ikke mulig for pårørende å få informasjon om bruker har inntatt mat eller ikke. Det kan også hende at det hoppes over et måltid. Besøk på 3 – 4 minutter med «stoppeklokke» betyr at de må være veldig effektive. Synes du dette er greit?

Diskusjonen om snikprivatisering kom opp da kommunen fjernet praktisk bistand – vask mm – med et pennestrøk for et års tid siden. Dette måtte som kjent kommunen gå tilbake på da man brøt forvaltningsmessige prinsipper. Nå uttaler mellomleder i hjemmetjenesten at de setter stor pris på privatiseringen. Synes du det er greit at en mellomleder inntar et sånt politisk standpunkt? Ønsker Lunner AP at de som har penger skal kunne kjøpe seg bedre tjenester enn de som ikke har penger til dette? Ønsker Lunner AP en slik forskjellsbehandling av sine eldre? Hva synes du om at et eldre menneske som har god pensjon kan kjøpe seg hjelp til renhold og pleie, mens den som ikke har ekstra penger, må ta til takke med kommunens stadig dårligere ukontrollerbare servicenivå?

Visste du at hjemmetjenesten velger nærmeste pårørende for de eldre? De behandler ikke dette om som et familiært anliggende, men inngår avtale med en enkelt person uten å involvere de øvrige. De skifter også pårørende slik det passer for dem – uten noen form for informasjon til de det gjelder. De hevder de følger lovens bokstav og skjuler seg bak at det eldre menneske er såkalt «samtykkekompetent» og bestemmer selv, herunder tilknytter de seg også fastlege som deltar i vurderingen. Synes du det er riktig å legge et så stort ansvar på et eldre menneske som kanskje er 90 – 100 år, og som blir pålagt å vurdere hva som er eget beste? Eldre mennesker –med demens, med redusert hørsel og hukommelsessvikt blir presset til å ta alvorlige avgjørelser på egen hånd. Det oppleves som «å ha ryggen fri» er det viktigste, slik at ingen kan «ta dem». Ved å «styre» brukeren synes formålet å være minimalisering av ressurser og kostnader. Tror du en slik praktisering av loven har vært lovmakerens intensjon? Hva synes du om dette?

Lunner kommune – som resten av landet – må planlegge for at vi blir stadig flere eldre, og færre yngre som skal betale sin skatt og finansiere tjenestene. Lunner har sikkert klare prognoser for sin demografiske utvikling, og har oversikt over hvor mange eldre man har for eksempel om 5 år. Hva slags strategi/langtidsplaner har Lunner på dette? Kommunen kan ikke klare dette uten å endre håndteringen av pårørende, og stanse den pågående utviklingen.

Det kan bli utfordrende å bli gammel, og vi snakker med bekymrede eldre i Lunner. Det skjønner vi godt. Spesielt vanskelig er det for de som kanskje ikke har ressurspersoner rundt seg, og heller ikke selv kjenner sine rettigheter.

Rådmannen har også tidligere uttalt at kommunen til tider vil komme til å levere uforsvarlige (avvik fra loven) tjenester, hvor man også må involvere statsforvalter. Hvem kikker helsetjenesten regelmessig «i kortene» slik at avvik fra forsvarlig tjenestenivå raskt kan avdekkes og korrigeres? Hjemmetjenesten vil ikke være tydelige på hva de gjør og hva de ikke gjør. Hva loggføres – utover medisiner som gis? Hvem definerer hva som er forsvarlig nivå? Når gjennomføres kontroller, og hvem gjennomfører kontrollen?

Vi imøteser ordførerens svar på våre spørsmål.

Dette svarer ordfører:

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.