Gå til sidens hovedinnhold

Hvor mye hat skal en folkevalgt måtte tåle?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Vil se hennes hode på et fat. Hvor bor hun?» er eksempel på utsagn du kan lese på sosiale medier. Hvor går grensene mellom meningsytringer og trusler? Hvor mye skal en tåle? Hva anmeldes, hva registreres og hvor kan utsatte personer få bistand og hjelp?

Ytringsfriheten er absolutt og skal alltid gjelde. Men vi er opptatt av å understreke at folkevalgte ikke skal måtte tåle alt av hets, trakassering, eder og galle. En del politikere, særlig kvinner, har opplevd massiv hets i en årrekke. Da blir både kvinnene og publikum nærmest vant til det. Det er ingen farbar vei. Nummenheten er skremmende. Så kan vi si at maktpersoner må tåle mer enn privatpersoner, men ingen skal måtte bli vant til mobbing.

I det offentlige ordskifte er trenden at debattklimaet hardner til. Her må også mediene ta sitt ansvar. Aviser lever av leserne og kan ha en tendens til å vinkle artikler på en uheldig spisset måte for å skape engasjement rundt innlegget i sosiale medier, i den hensikt å få flere lesere til å klikke seg inn på saken. Når tema vekker sterke følelser, må media ta ansvar og vinkle artikler på en saklig måte. I tillegg har de ansvar for å holde kommentarfeltet ryddig og stille krav til innhold.

Det er et demokratisk problem hvis hetsen mot folkevalgte vedvarer. Det kan føre til at færre engasjerer seg politisk, eller at folkevalgte trekker seg. Vi må alle ta et ansvar for demokratiet. For hva er egentlig alternativet til demokrati?

LES OGSÅ: 13 nye smittede i Gran – alle skolene går fra grønt til gult nivå

Selv om de fleste som kommenterer holder seg innenfor loven, fører et rått og hardt debattklima til at vi godtar stadig mer dritt. Hva kan vi gjøre for å forhindre at noen bruker ytringsfriheten til å være nettroll og dermed begrenser andres ytringsfrihet? IPSOS har presentert en rapport etter at de på oppdrag fra KS har undersøkt omfanget og konsekvensene av hat og trusler mot folkevalgte. Etter at 1700 folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner er intervjuet, kommer det frem at fire av ti folkevalgte har opplevd å bli utsatt for hatefulle ytringer eller trusler. Dette har betydning for hvordan den enkelte politiker, men også gruppen politikere går inn i saker og eksponerer seg for offentligheten. Dersom hat og trusler hindrer rekrutteringen av nye politikere og har negativ innvirkning på politikernes opplevde ytringsfrihet, er det en utfordring for demokratiet.

Sammen må vi stå imot utviklingen. Det er så enkelt som at vi holder oss til å diskutere selve saken, ikke personer. Ta ballen, ikke spilleren. Det er noe vi og enhver bør klare å gjøre. Samtidig kan vi også si fra når vi leser kommentarer som mobber, hetser eller trakasserer. Sitt ikke stille og aksepter at den offentlige debatten forsøples. Tre ut av den tause majoritet. La oss praktisere god folkeskikk, også digitalt.

KS Innlandet og Innlandet fylkeskommune arrangerer sammen med Innlandet politidistrikt og Statsforvalteren i Innlandet et digitalt møte om hatefulle ytringer og trusler mot folkevalgte 26. august. Hensikten er å øke bevisstheten til oss alle meningsytrere. Vi kan alle bidra til å hindre at hets, trusler og hatefulle ytringer overtar kommentarfeltene. Det er ikke politikeres ansvar å tåle hets. Det er vårt felles ansvar å forsvare og beskytte demokratiet.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.