Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor våger ikke Gran kommune?

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

En sak flertallet av de politiske partiene i valgkampen lovte de ikke skulle diskutere i inneværende periode, har tilsynelatende låst Gran kommune i et jerngrep. Vi sikter til skolestruktur.

Som FAU-leder ved Gran ungdomsskole presiserer: Den store debatten om hvordan skolen i Gran kommune skal innrettes er mer enn skolestruktur, men den inneholder skolestruktur.

I fjor skrev avisen Hadeland at behovet for oppgradering av skolene i Gran var stort. Behovet var beregnet til totalt 148 millioner kroner for sju av skolene. Vi stilte spørsmålet om Gran kommune ønsket å bevare grendeskolene – koste hva det koste ville?

Saken endte med at kommunestyret vedtok å ta statusen på bygningsmassen til orientering, og vurdere behovet for påkostninger i arbeidet med budsjett og økonomiplan for 2021–2024. Ordfører Randi Eek Thorsen (Ap) slo fast at hun ikke ville åpne for skolestrukturdebatt, men at den måtte tas sammen med andre prioriteringer i økonomiplanarbeidet.

– Blir skolene for små er det ikke sikkert at vi greier å opprettholde et godt nok tilbud. Vi må se på hva som er er best for ungene på sikt, sa Senterparti-politikeren Anne Marie Grymyr Sterten. Det synspunktet har hun fortsatt.

Ferske beregninger viser et behov på 286 millioner. Det kom fram under budsjettkonferansen torsdag. Dette er et estimat på hva det vil koste å få byggene til å framstå som nye og moderne. Det er ikke snakk om løpende vedlikehold som maling og toalettseter. Noe av årsaken til den store økningen er nå er alle skolene undersøkt, mot bare noen i fjor.

Ifølge Utdanningsdirektoratet ble det lagt ned 55 skoler per år i tidsrommet 2009 til 2019. Reduksjonen i skoler viser seg størst i de små kommunene. I gjennomsnitt hadde de nedlagte skolene 65 elever det siste året de var i drift.

Fire av ti barneskoler i Gran kommune vil ifølge prognosene ha under 100 elever ved skolen om fire år. Ut fra prognosen vil fire av skolene ha et snittall på 57 elever i 2025/ 2026. Det er Bjoneroa (24), Fredheim (93), Sanne (51) og Grymyr (60).

Økonomi må sies å være en vesentlig årsak til hvorfor grendeskolene legges ned. Det å drifte små skoler framstår som dyrt per elev. Det kan også være vanskelig å bygge opp det miljøet man ønsker, både på lærer- og elevsiden, slik at det fungerer faglig og sosialt.

Samtidig ser vi at det å ha en skole i bygda på for mange er som hjertet i lokalmiljøet. De som vil bevare grendeskolene frykter at hvis skolen blir nedlagt, så mister de det viktigste elementet i bygda. Foreldre tilknyttet de små skolene mener elevene føler seg trygge i små miljøer. På den andre siden kan et være negativt at det er et så lite fagmiljø og knapt med ressurser.

Likevel bør kommunens utfordring hva gjelder oppgradering av skolene, og ikke minst økningen på over 130 millioner kroner på ett år, å tvinge fram debatten ingen politikere vil ta.

Kommentarer til denne saken