Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg identifiserer meg ikke først og fremst som en naturverner, snarere som en naturbruker. Men jeg prøver å ikke la bruken min bli til et forbruk som ødelegger muligheter for de som kommer etter meg. Hytteutbygginga på Lygna er naturforbruk, og det er trist at grunneierne og kommunen ser ut til å ville bygge ut hele området uten å ta dette på alvor.
Grunneierne hevder at de tar hensyn til naturen. De begrunner det med at det er satt igjen et tre med ulvelav og noen trær her og der ellers. Men er det virkelig å ta hensyn til naturen? Nei, det er ikke det. Ulvelav er en rødlistet art, og den indikerer et økosystem med gammelskog og kontinuitet. Alle som brukte disse områdene tidligere vet at slik gammelskog også er tiltrekkende for mange andre plante-, dyre- og fuglearter, samt oss mennesker selv. Det miljøet blir borte nå, selv om enkelttreet står igjen som et symbol på hva som en gang var.
Vil stoppe nye hytte-planer på Lygna: – Det er på tide å slutte nå
Videre hevder grunneierne at de åpner nye områder og tilrettelegger for friluftsliv. Jeg tror ingen friluftsfolk på Hadeland ba grunneierne om å bygge ned de gamle turområdene slik at de kunne gå noen kilometer på hytteveiene for å komme inn i noen andre turområder. Det er nok heller ikke mange friluftsfolk på Hadeland som kommer til å si takk. Lygna var et spesielt og fint friluftsområde i og med at barnefamilier og andre på en enkel måte kunne oppleve snev av villmark. Nå får mange så lang vei fra utfartsparkeringen ut gjennom hyttefeltet at de faktisk ikke rekker å komme seg til naturen før de må snu.
Utbyggerne har forståelse for Lygna-bekymring: – Vi tar hensyn til naturen
Stadig dukker argumentet om at hytteutbygging er lokal verdiskaping opp, og her er visst kommunen og grunneierne skjønt enige. De må gjerne mene det, men undersøkelser og erfaringer fra andre steder viser at det i stor grad er direkte feil, særlig i forbindelse med selve utbyggingsfasen. Dersom lokal verdiskaping hadde vært hovedargumentet for utbyggingen på Lygna burde man bygget en brøkdel av hyttene på en brøkdel av arealet på mange ganger så lang tid. Det ville gitt de lokale entreprenørene og håndverkerne kapasitet og mulighet til å konkurrere mot større regionale aktører.
Grunneierne bør stå for at dette er en aktivitet som først og fremst er motivert og gjennomført av hensynet til egen lommebok. De bør slutte å kamuflere seg bak lokal verdiskaping, tilrettelegging for friluftsliv, trær med ulvelav og ideer om klimavennlige hyttefelt – dette handler om å tjene penger. Og det er jo en ærlig sak.
Her kan det bli servering fra tidlig morgen til sen kveld: – Får vi en søndagsåpen Kiwi her?
I Norge er det ingen nasjonal politikk på hytteutbygging, ei heller har fylkeskommunene noen regional politikk. Ansvaret for en samfunnsutvikling og arealbruk som tar oss bærekraftig inn i framtiden ligger derfor helt og holdent på kommunepolitikerne. Stadig får vi ny kunnskap og erfaringer om både hytteutbygging og natur, og det er naturlig at kommunen hele tiden vurderer når grensen er nådd.
For når er det egentlig nok hytter på Lygna? Jeg stilte samme spørsmål for tre år siden. Planutvalget svarte da at det er nok når ingen flere vil kjøpe, og dermed overflødiggjorde de seg selv i en enkel setning. Kommunepolitikerne kan ikke fortsette å overføre alle fullmakter knyttet til Lygnaområdet til hyttemarkedet. I så fall vil de bare fortsette å gi sin passive velsignelse til et stort tap for natur og friluftsliv – de verdiene mange på Hadeland nå som før setter stor pris på.