(OA): I løpet av noen timer torsdag formiddag, er det mulig at en 20 år lang debatt kan avsluttes, hvis Helse Sør-Øst bekrefter sitt valg om en framtidig sykehusstruktur med et hovedsykehus med somatikk og psykiatri i Moelv, et andre akuttsykehus på Lillehammer og elektivt sykehus på Elverum – i tillegg til at Tynset skal bestå.
Ellers kan styret gå inn for at Innlandets nye sykehus skal bygges på Sanderud, i en løsning som kan bli startskuddet for enda nye utredninger og usikkerhet om sykehustilbudet i gamle Oppland.
Dette er de viktigste stoppunktene på veien fram mot den viktige avgjørelsen.
2001: Sykehusreformen blir vedtatt. Offentlige sykehus, ambulansetjenester, psykiatriske institusjoner, og rusomsorg under spesialisthelsetjenesten, ble overført fra fylkeskommunene til staten fra 1. januar 2002.
2002: Torbjørn Almlid (nåværende nestleder i Sykehuset Innlandets styre) blir utpekt av Helse Øst til å lede et prosjekt for å se på sykehusstrukturen i Hedmark og Oppland.
2003: Sykehuset Innlandet Helseforetak etableres. Almlid blir administrerende direktør. Han lanserer raskt ideen om et fellessykehus for Innlandet.
2005: Alice Beathe Andersgaard (nåværende administrerende direktør i Sykehuset Innlandet) har ledet «prosjekt 2020». Det legges fram tre modeller for framtidig sykehusstruktur. Senere på høsten anbefaler adm.dir. Almlid å bygge et fellessykehus. Rudshøgda blir omtalt som mulig plassering. I desember er det flertall i styret for dette. Styremedlem Bjarne Gravdal leder mindretallets protest. Sykehusaksjonen som slåss for fortsatt akuttsykehus på Gjøvik, Lillehammer, Reinsvoll og Elverum har fått mange tilhengere.
2006: Protestene mot et fellessykehus i Hamarregionen øker. Strukturvedtaket skal fattes i juni. Uroen og motstanden umuliggjør et vedtak om hovedsykehus. Sykehusaksjonen med blant andre Størk Hansen i spissen samler nær tre tusen i Gjøviks gater, protestene er like store på Lillehammer.
2006, forts: Styreleder Peder Olsen og direktør Almlid må skifte fokus. Det ender opp med et vedtak om at Hamar skal få erstattet sitt sykehus, mens at Lillehammer og Gjøvik skal fortsette som allsidige akuttsykehus. «Bred enighet om framtidens sykehus», lød overskriften i OA 21. juni 2006.
2009: Morten Lang-Ree blir SI-direktør etter Torbjørn Almlid. Han setter i gang en strategisk utviklingsplan som igjen skal se på antall akuttsykehus i Innlandet.
2012: Lang-Ree anbefaler hovedsykehus, som nå har fått ny «adresse» – midt i Innlandet, ved Mjøsbrua. Løsningen på midten synes være suksessfaktoren for politisk aksept – Lang-Ree får full støtte av fylkestingene i både Hedmark og Oppland om å utrede dette. Sykehuset Innlandet fatter et prinsippvedtak om å bygge hovedsykehus ved Mjøsbrua, dog med en enkelt protest. Lillehammer-legen Lars Ola Thorud protesterer. Han mener blant annet at stordriftsulemper er undervurdert. Sykehusaksjonen i Gjøvik vekkes igjen til live. De vil utvikle sykehusene vi allerede har. De tar til orde for at Mjøsbrua er lokkemat – og at hovedsykehuset til slutt vil flyttes mot Hamar.
2013: Støtten til å utrede Mjøssbru-sykehuset vakler for alvor. Politikerne i Oppland påpeker skjevfordeling mellom Hedmark og Oppland med tanke på antall akuttsykehus. De krever utredning av flere sykehusmodeller. Skarptrommene lyder i Gjøviks gater da tusen demonstrerer for å beholde dagens sykehus.
2014: Lang-Ree legger opp til at to- og tresykehusmodeller også skal utredes i idéfasen, som nå er påbegynt. I oktober kommer bekreftelse fra Helse Sør-Øst at Sykehuset Innlandet har fått plass i køen for sykehusinvestering, etter Drammen sykehus/Vestre Viken.
2016: «Det har vært tenkt langsomt lenge. Nå skal vi tenke litt fort», sa ny styreleder for SI, Anne Enger. Hun ba om raskere avklaring av strukturspørsmålet. Som konklusjon på den såkalte idéfaserapporten, anbefaler Lang-Ree igjen en samling ved Mjøsbrua, inkludert psykiatri (virksomheten ved Reinsvoll og Sannerud).
2017: Alice Beathe Andersgaard blir SI-direktør etter Lang-Ree. På vårparten opplyser utrederne i SI at 70 prosent av poliklinikk og dagbehandling kan skje utenfor et hovedsykehus. Idéfaserapporten sendes ut på høring før sommeren. Politisk referansegruppe anbefaler utredning av hovedsykehus ved Mjøsbrua. De fleste høringsinstanser støtter dette. Dette er også anbefalingen til Andersgaard i oktober. Hun ser for seg at et spesialistsykehus ved Mjøsbrua også blir lokalsykehus for Hamar og Gjøvik. Elverum og/eller Lillehammer skal ha fortsatt døgntilbud. Dagbehandling og poliklinikk skal tilbys ved dagens sykehus og på lokalmedisinske sentre. Idéfasen avsluttes med et enstemmig vedtak. Styreleder Anne Enger er rørt.
Heretter overtar Helse Sør-Øst.
2018: Helse Sør-Øst krever ekstrautredning for å godkjenne idéfaserapporten. Like før jul kommer antydningene om at HSØ støtter nytt hovedsykehus. Og at investeringsrammen er åtte milliarder (2016-kroner). Denne summen skal vise seg å prege den videre utredningen. Den gjør hovedsykehuset mindre enn mange har sett for seg.
2019: Helse Sør-Øst er i januar klar for å godkjenne Sykehuset Innlandets idéfase. En vesentlig endring er at direktør Cathrine Lofthus vil at Innlandet også skal ha et akuttsykehus nummer to, i tillegg til Mjøssykehuset. Ordfører i Gjøvik varslet at dette vil føre til bråk i Innlandet. Men hovedsykehuset får adresse Mjøsbrua i vedtaket.
Februar 2020: Anne Enger trekker seg som styreleder for Sykehuset Innlandet. Begrunnelsen hun er at hun ikke har tillit fra Helse Sør-Øst. Styreleder Svein Gjedrem i HSØ tilbakeviser at Enger ikke har tillit. Men hun må likevel gå. Anne Enger har vært en varm forkjemper og skapt oppslutning om et hovedsykehus ved Mjøsbrua. Toril B. Ressem blir ny styreleder i SI. Spekulasjonene om at Mjøssykehuset er i drift mot Hamar, blomstrer opp. Men OA får fra Helse Sør-Øst forsikringer om at det skal bygges ved Mjøsbrua.
Samme forsikring gir helseminister Bent Høie på rundreise til sykehusene i Innlandet: – Vedtaket står ved lag. Mjøssykehuset skal ligge ved Mjøsbrua. Og alle forstår når en er langt nok vekk fra Mjøsbrua til at en ikke er ved Mjøsbrua lenger.
Mars 2020: Styremedlem i Sykehuset Innlandet, Jørgen Hurum, trekker seg. Han tar det som et sterkt signal at SIs nye styreleder Toril B. Ressem ikke vil være tydelig på at Mjøssykehuset skal ligge ved Mjøsbrua.
Oktober 2020: Helse Sør-Østs toppledelse avslører en bit av sykehusutredningen for KS Innlandet, en reisetidsanalyse. For første gang nevnes Rudshøgda og Brumunddal som aktuell plassering for Mjøssykehuset. Spekulasjonene blomstrer opp igjen.
November 2020: Helse Sør-Øst bekrefter overfor regionspolitikere at Innlandets nye hovedsykehus nå vurderes plassert på en akse mellom Biri og Brumunddal. Ankerfestet til Mjøsbrua er offisielt løsnet. Dette kommer svært overraskende på en rekke regionspolitikere, og reaksjonene er sterke.
Desember 2020: En styringsgruppe i regi av Helse Sør-Øst la fram innstillingen om hvor framtidens sykehus skal plasseres. Slik blant annet OA hadde varslet i forkant, blir Brumunddal pekt på som adressen for hovedsykehuset. Her vil all sykehuspsykiatri samles, med den følge at Reinsvoll og Sannerud sykehus avvikles. Tynset sykehus består med akuttfunksjoner som i dag. Det var avklart for lenge siden. Lillehammer blir det eneste av dagens akuttsykehus som fortsatt skal ha akuttfunksjoner. Gjøvik blir et elektivt sykehus, mens Elverum skal ha luftambulansebase. Gjøvik, Elverum og Hamar mister med dette dagens akuttsykehus.
Desember forts. Reaksjonene er svært sterke på at styringsgruppa har kommet opp med et eget forslag, og anbefaler dette, på tross av mandatet og den politiske enigheten.
Januar 2021: Helse Sør-Øst utsetter den planlagte styrebehandlingen, og vedtar i stedet å gjennomføre en bred høring av prosjektrapporten, målbildet og den tilhørende samfunnsanalysen.
Et stort politisk og faglig flertall gir tilbakemeldinger om at de ønsker Mjøssykehus-modellen med et hovedsykehus på Moelv.
Mai 2021: Et delt styre i Helse Sør-Øst går inn for å gå videre med Mjøssykehus-modellen, med styreleder Svein Gjedrems dobbeltstemme. I vedtaket flyttes det elektive tilbudet fra Gjøvik til Elverum. Gjøvik kommune har i sitt høringssvar gitt tilslutning til dette, forutsatt at hovedsykehuset plasseres på Moelv. Den valgte modellen skal som vanlig er i store utbyggingsprosjekter måles opp mot et referansegrunnlag, som tar utgangspunkt i å videreføre dagens struktur. Det spesielle er at Hamar sykehus er så utslitt at det ikke kan framskrives for 20 år, slik som sammenligningen skal. Derfor må dette nullplussalternativet ta opp i seg et erstatningssykehus for Hamar.
Juni 2021: Helseminister Bent Høie bekrefter i foretaksmøte Helse Sør-Østs vedtak om Moelven-modellen.
August 2021: Valgkampen er i gang. Partileder og Stange-innbygger Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kaster seg inn i sykehusdiskusjonen, med løfte om at akuttilbudet ved Elverum sykehus skal bestå, samtidig som han tar til orde for å bygge nytt sykehus på Hamar og beholde resten av dagens sykehusstruktur. Reaksjonene er sterke fra lokaldemokratiet i gamle Oppland, som nå hadde håp om at saken var nær målstreken.
Oktober 2021: Den nye Støre-regjeringen sier i Hurdalsplattformen at «null-pluss»-alternativet for Innlandet skal utredes «fullt ut» i konseptfasen. Diskusjonen går høyt om hva «fullt ut» innebærer, og kommuner fra hele gamle Oppland er bekymret for at hovedsykehuset igjen er på vei vekk fra det stedet man nettopp har bekreftet gjennom høringer og vedtak.
Februar 2022: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) beskriver endelig nullplussalternativet som et sammenligningsgrunnlag, ikke et likeverdig alternativ til Mjøssykehuset, i skriftlig svar til partifelle Rune Støstad (Ap) på Opplandsbenken.
Juni 2022: Konseptfasen fortsetter med utredninger og oppdatering av analyser. Det konkluderes at Mjøssykehuset bør ligge i Moskogen i Moelv, mens en eventuell løsning med bare nytt sykehus for Hamar-regionen bør plasseres på Sanderud i Stange. Samtidig er det signaler om at økonomien ikke er topp i Helse Sør-Øst, som blant annet utsetter oppstarten av Mjøssykehuset med ett år. Prosjektledelsen forsøker å berolige med at dette er positivt for planene, som man da har bedre tid til å kvalitetssikre før søknaden om lån sendes til statsbudsjettet, nå tidligst for 2024.
August 2022: Styringsgruppa for konseptfasen går inn for Mjøssykehus-modellen etter et utvidet arbeid med alternativene, som blant annet viser at det er flere hundre millioner kroner mer å spare på Mjøssykehus-modellen enn nullplussalternativet. Tre ansatterepresentanter, som sitter i Helse Sør-Østs styre, ønsker ikke delta i vedtaket.
Ny bred høringsrunde i helseforetaket viser at et stort flertall av fagområdene ønsker Mjøssykehus-modellen. For divisjon Gjøvik/Lillehammer har ledelse og tillitsvalgte gått sammen om ett tydelig svar på at referansealternativet ikke løser noen av utfordringene ved sykehusene i gamle Oppland. Vestre Toten kommune kjemper videre for at Reinsvoll sykehus skal bestå.
Det framgår fra analysene at opprusting av Gjøvik sykehus først er lagt inn fra 2043 i beregningene som er gjort i analysene. Senere skriver Helse Sør-Øst at nullplussalternativet ikke er en garanti for at alle sykehusene består i gamle Oppland, og at dette må vurderes på nytt om en velger å gå for dette alternativet.
Styret i Sykehuset Innlandet går for Mjøssykehus-modellen, mot tre stemmer.
22. september 2022: Modellvalget er endelig klart til vedtak i Helse Sør-Øst. Adm. dir Terje Rootwelt innstiller på at Helse Sør-Øst skal vedta «Mjøssykehus-alternativet». Det er ventet at styret fortsatt er delt i spørsmålet.
Oktober 2022: Helseminister Ingvild Kjerkol gir i foretaksmøte for Helse Sør-Øst sin endelige tilslutning til hva som blir den framtidige sykehusstrukturen i Innlandet.