«Kirkestallene» på Granavollen

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Den 2.12.2020 vedtok et enstemmig planutvalg i Gran kommune i. flg. avisen Hadeland at «Kirkestallene» skal restaureres, og mot tre stemmer ble det også vedtatt at det skal bygges doer i den østre delen av bygget. Det er kalkulert med at kostnadene til dette vil komme på minst fire millioner kroner.

LES OGSÅ: Et skritt nærmere do-løsning på Granavollen

I likhet med flere andre i Gran har også jeg vært medlem av et utvalg som har arbeidet med å få til en reguleringsplan for det kulturhistoriske området rundt Granavollen. Dette var i årene 1977 til 1979, altså for over 40 år siden. Den gang var det over 20 år siden arbeidet var påbegynt, først og fremst for å få bort mest mulig av den økende trafikken over kjørkevangen. Det første vi den gang gjorde var å sette oss inn i historikken for området og det arbeid som var gjort. Det virker som Planutvalget nå har gjort et delvedtak uten at dette er en del av en helhetlig plan for Granavollen området.

Litt historikk som først og fremst dreier seg om «kirkestallene»:

* I 1959 ble en komité for regulering av området nedsatt. Den besto av Ingeborg Lyngstad, Thorstein Velsand og Paul O. Gamme. Riksantikvar Dr. Roar Hauglid og 1. antikvar Tchudi Madsen deltok med råd i planarbeidet. Vegen fra øst ble foreslått omlagt, den skulle gå ned ved klokketårnet til planlagt parkeringsplass sør for Kommunehuset. Uthuset rives, det som i dag kalles «Kirkestallene». Oddvar Tveter skulle tegne planen. Uthuset var ikke verneverdig, det var satt opp etter at det som var kirkestallene på Granavollen ble revet ca. 1935.

* 25.11.1961 ble Fylkesgartner Valset intervjuet av Hadeland. Planene om regulering av kirkegården skal settes i gang til våren. Det skal utarbeides en trafikkplan for området og friluftsareal for skolen og ungdommen. Enighet om at trafikken skal bort fra kirkevangen.

*1964. Forslag om idékonkurranse om Granavollen området. Trafikken må bort fra Vangen. Hagearkitekt Bredland og professor Olav Aspesæter har uttalt seg om Granavollen området. De sier at det er mulig å få til en plan hvis alle parter viser litt samarbeidsvilje. Hele området må ses under ett, mange ting griper inn i hverandre.

* 1967. Ny komité for regulering av Granavollen området valgt: Ingvald Kvalheim, Ingrid Gårder og Paul O. Jorstad. De foreslo bl.a. at uthuset averteres for salg til nedrivning og at plassen brukes til parkering.

* 1969. Kommunens folk foreslår at Kommunehuset rives, 3 forskjellige alternativer for veger ble lagt fram. Riksantikvar Roar Hauglid går imot å rive Kommunehuset. Dette bør brukes bl.a. til toaletter for turister og kirkene. Uthuset rives for å få fram vegen fra øst.

* 1977. Reguleringsforslag utarbeidet av bl.a. av Fylkesarkitekt Magne Arthur Veierød blir lagt fram. Et allmannamøte på Granavollen 11. 6. samme år avviste reguleringsforslaget som hadde inntegnet en ny 13 meter bred fylkesveg på sør og vestsiden av Granavollen fram til Steinhuset. Møtet ville ha veg ned ved klokketårnet, uthuset rives. En komité ble nedsatt for å tilkjennegi det som kom fram.

* sep. 1977. Gran Bygningsråd utsatte behandlingen av planen. Lederen ville ha befaring. Avisen Hadelands leder omtaler den foreslåtte planen som unødvendig arealkrevende og støtter allmannamøtet.

* April 1978. Kommunestyret i Gran behandlet planen, vedtak ble utsatt.

* Mai 1978. I kommunestyremøtet 25 mai ble undertegnede oppnevnt til medlem av Styringsutvalget for regulering av Granavollenområdet, som i tillegg besto av Helge Kobberstad, Tora Gjerdum, Ole Skotterud, Toralf Tuffhagen, og fra kommunen, kommuneingeniør Anders Nordhagen. Ingeniør Einar Helmen i kommunen tok på seg å tegne et nytt forslag til plan. Bernt C. Lange fra Riksarkivaren deltok i arbeidet.

* Feb. 1979 ble et nytt planforslag lagt fram i åpent møte på Granavollen. I avisreferatene etterpå ble planen karakterisert som en enkel og framtidsrettet plan for regulering av området. Et overveldende flertall av de vel 30 frammøtte stemte for hovedpunktene i planen. Det kom heller ikke store bemerkninger til planen fra noen offentlige instanser. Også i denne planen var uthuset foreslått revet. Planen ble sendt tilbake til Bygningsrådet. Der sa kommuneingeniør Nordhagen at det ikke ble aktuelt å godta planen og at den ikke skulle sendes ut til høring uten at det ble tegnet inn en ny fylkesveg på øst og nordsida av Sanne skole.

Dette ble så gjort.

*Des. 1979. Foreldrerådet ved Sanne skole avholdt åpent møte om dette ny forslaget med veg på øst og nordsida av skolen. Einar Helmen og undertegnede orienterte om planen Alle var enige om at planen var positiv for Granavollen, men negativ for skolen, og møtet gikk imot planen.

* 22.2.1995. Gran kommune er negativ til at Sigrun Røssum skal få byggetillatelse for nytt bolighus på tomta etter det nedbrente Røssum landhandleri. Avisen Hadeland går på lederplass mot kommunens ønske om at det ikke skal gis tillatelse. Også Prost Ingmann Ellingsen går inn for at Sigrun Røssum skal få bygge.

* 9.8.1996. Markering i Prestegårdshagen i forbindelse med at Reguleringsplanen for Granavollen området endelig er vedtatt. Det er ikke lenger adgang til å klage på reguleringsvedtaket. Reguleringsarbeidet har pågått i 30 år. Dette var vel en plan først og fremst for området ved prestegården?

* 21.8.1997. Avisen Hadeland skriver på lederplass om hvor dårlig Granavollenområdet blir holdt i hevd: Det tok nærmere 40 år før en kommunal reguleringsplan ble vedtatt. Mange oppgaver står for tur som kan være vanskelig å få gjennomført. «Et felles minefelt».

15 år senere ble en ny plan for vegomlegging vedtatt i Gran kommune. Det som da ble utført kan alle vurdere ved et besøk på Granavollen.

Uthuset på sørsiden av kjørkene har blitt kalt både kirkestallene, hestestallene m.m. Da kommunehuset på Granavollen skulle bygges på 1840 tallet, måtte en del private staller rives ned der huset skulle bygges. Det var mange private staller rundt Granavollen, staller brukt ved besøk ved kjørkelige handlinger, møter, handel og kommunale besøk, til dette som var sentrum i Gran. Noen nye ble oppsatt, men på et bilde av Granavollen fra ca. 1870 er det ikke staller mellom Kommunehuset og Klokketårnet. Et langt stallbygg med pulttak ble senere satt opp, dette er det flere bilder av. Dette huset ble revet ca. 1935. Og uthuset som i dag kalles staller ble satt opp. Fra jeg begynte på Sanne skole i 1951, kan jeg ikke huske at dette uthuset ble brukt til stall for hester. Det var bl. annet vedskåle, lagerplass for kjørkene og utedoer i vestenden.

At dette bygget nå har blitt verneverdig er mer enn jeg kan forstå. Det har de siste par år pågått en diskusjon i et nytt nedsatt utvalg oppnevnt av kommunen for å lage en ny helhetlig områdeplan for Granavollen området. Dette utvalget har hittil bare konsentrert seg om toalettforholdene på Granavollen. Toaletter i «Kirkestallene» eller i/ved Kommunehuset har vært alternativene. Det virker som om at «Kirkestallene» er valgt ut fra at det er mulighet for å få eksterne midler til restaurering av denne fra Sparebankstiftelsen o.a.

I østenden av kommunehuset er det et lite inngangsparti til toalettene som har vært brukt fram til nå av turister og kjørka. Tilstanden til dette påbygget er av en slik art at noe må gjøres her. I et møte i mars 2019 uttalte enhetsleder for eiendom i Gran, Gard Olsen at brannsikringstiltak var utført og brannvarsling var på plass. Tilbygg med trapp på østsiden var tegnet og godkjent av vernemyndighetene. Han uttalte også at det ikke var noen brannforebyggende grunn til at ikke et offentlig toalett kan legges til Kommunehuset.

Camilla Jarlsby, kultursjef i Gran, sa i samme møte at hun hadde vært i kontakt igjen med Sparebankstiftelsen om «Kirkestallene.» De er ikke avvisende til å få en søknad om midler til restaurering selv om «Kirkestallene» er i kommunal eie. Forutsetningen må være at bygget skal brukes av allmennheten/får et allmennyttig formål.

Jeg kan ikke forstå at det er forskjell for Sparebankstiftelsen å støtte et bygg med toaletter på Granavollen enten det ligger i det gamle uthuset eller i et tilbygg til Kommunehuset. Her må det gå an å få en arkitekt til å tegne nytt inngangsparti med toaletter for turister og andre besøkende i stil med det gamle Kommunehuset.

Da jeg var med i reguleringsutvalget på slutten av 1970 tallet, så vi for oss at ved å rive uthuset, ville vi få fram den gamle muren fra de stallene som var der fram til 1935. Med oppgradering av denne muren kunne en sette opp et rekkverk, maken til det nye som nå er satt opp fra øst til vegen ned til parkeringsplassen. Både på oversiden og på nedsiden av denne muren ville det bli plass til minst 15 parkeringsplasser, også for funksjonshemmede på oversiden.

Det at det nå er foreslått toaletter i østenden av «Hestestallene» må være helt feil. Dette kan da ikke være heldig plassering! De fleste besøkende kommer opp til Vangen ved Kommunehuset. Kommunehuset er et «must» for de fleste besøkende om sommeren. De besøkende der med toalettbehov kan ikke henvises til et toalett 50 meter unna. Også for besøkende til kjørkene er toalett ved Kommunehuset den eneste riktige plasseringen.

Flere har uttalt at det vil bli rart på Granavollen derom uthuset blir revet. Jeg vil oppfordre alle interesserte til å spasere vegen fra Landbanen til Sannesvingen, og se mot Granavollen. Uthuset dekker halvparten av Mariakjørka. Jeg regner med at kjørkene er det vi først og fremst vil vise fram til turister som kommer. I bildet av Granavollen fra ca. 1870 ser en kjørkene som de burde ses fra sør i framtida.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken