En ny aktiv turistsesong på Granavollen er i gang. Området er unikt, og derfor er det viktig at vi klarer å holde en stil og en verdighet over dette stedet som det historisk fortjener.

Randsfjordmuseet har sørget for at kirkevangen har fått tilbake sitt gamle Telthus, og dermed er militærvesenet igjen representert på Granavollen. Selve Telthuset er flott restaurert og har blitt et pent hus, men deler av eksteriøret diskuteres av mange.

Hyggelig at Randsfjordmuseet mener det er både viktig og riktig med mange stemmer og mange debatter, pluss ønske om mange meninger. Derfor kan det være greit å bry seg og komme med noen betraktninger. Noen vil si at det ikke er så nøye, og at det er lite å bry seg om, men det er summen av alle de små tingene som skaper helheten og inntrykket man får når man besøker et historisk sted.

Les også

Mykje lys og mykje harme

«Telthuset har et kommunikasjonsproblem» sier direktør og prosjektleder fra Randsfjordmuseet. Det har det jo ikke. Telthuset taler for seg selv, som et gammelt militært lager, som nå har kommet pent tilbake på plass. La huset få være det gamle militære lager det er bygget som. Vi har bygninger på Granavollen som representerer mange viktige maktinstitusjoner både i dag og historisk. Søsterkirkene for Kirken, Kommunehuset for tidligere bank, kommunalt selvstyre og skole. Gregerstua, som gammel tingstue, for rettsvesenet og tre hotell som ivaretar hadelandsk gjestfrihet som en god arv helt fra da presten Bård tok imot kong Håkon Håkonsson i 1226. Vi bør nå la Telthuset være representant for militærvesenet. Om vi liker det eller ikke, militæret spiller en stor rolle i historien.

Randsfjordmuseet har derimot laget et kommunikasjonsproblem fordi Telthuset har fått en intetsigende logo ved siden av neon lysreklame på sørveggen og noen rare figurer ved inngangen. Figurene er jo ganske morsomme i seg selv, men hvilken tilknytning har de til Telthuset? De ville imidlertid passet bra på Hunderfossen Eventyrland. Man har kanskje bommet litt på utformingen når en turist omtalte huset som en pølsebod.

Logoen foran navnet på huset likner mistenkelig på et våpenskjold/kommunevåpen. På Granavollen er Gran kommunes kommunevåpen plassert på Kommunehuset og på Sanne skole. Disse to våpenskjoldene gir tilhørighet, logoen på Telthuset bare forstyrrer og gir ikke noen tilhørighet til huset. Tilreisende kan fort lure på hva slags logo/våpen/våpenskjold dette skal representere. Er det Granavollen, er det Telthuset eller Hadeland Folkemuseum?

Les også

Fargerikt Telthus på Granavollen

Kunstneren bak logoen påstås å være inspirert av løven på Bildentekstilet, men i hvilken sammenheng? Løven på Bildentekstilet er en Kristusløve, og har ingen forbindelseslinjer til et militært lager.

Skal logoen på veggen foran neonlyset være en logo for Telthuset, bør jo utformingen gi en pekepinn på hvilken rolle huset har. Over inngangen på Telthuset er det plassert en gammel logo/våpenskjold med løve, krone og kors. Den hadde passet utmerket foran navnet på telthusveggen og ville gitt assosiasjoner og en forklaring på hva slag hus dette er.

I tillegg til logoen har huset fått sitt navn på sørveggen i form av et lysende neonskilt. Påstanden om at en blanding av gotisk skrift, henvisning til Bildentekstilet og bensinstasjoner skal ufarliggjøre og tilgjengeliggjøre Telthuset er merkelig. Det er litt som museet selv antyder, dette virker billig. For å få litt helhetlig utseende, burde man bruke samme type skrift og utforming som det er brukt på Glasslåven.

Man kan også stille spørsmål ved den lille rare figuren som står ved inngangen til huset og som museet bruker i sin markedsføring. Med samme type hals som Kristusløven på Bildentekstilet, er denne gnomen markedsført som ungen til løven. Bildentekstilet er et gjenskapt alterfrontale med en Kristusløve som symboliserer Det nye testamentet. Det blir noe umusikalsk over denne bruken av bildet fra tekstilet. Ser jo at alt skal være så gøy og lekent, men litt stil og respekt hadde vært på sin plass. Kanskje museet burde forhørt seg med prosjektgruppa bak gjenskapingen av Bildentekstilet, før de realiserte ideen om å kople en logo og en gnomfigur sammen med Kristusløven i et gammelt alterklede.

Leser man reguleringsbestemmelsene til reguleringsplanen for Granavollen, kommer det klart fram at det skal tas spesielle hensyn til utforming.

Bygningsrådet skal, innenfor reglene i plan- og bygningslovens § 74 nr. 2, påse at materialvalg, fargebruk og utforming ved nybygging, ombygging og ytre vedlikehold samt evt. terrenginngrep, utføres i pakt med god og tradisjonell byggeskikk og slik at det tas hensyn til god fjernvirkning og sammenheng i landskap og bebyggelse.

Enhver byggesak, herunder også riving, eller søknad om bruksendring i de sentrale delene av Granavollen (vest for Sannesvingen, nord for Helgum) skal sendes Fylkeskonservatoren til uttalelse. Denne skal tillegges stor vekt i saksbehandlingen.

Bildeserie

SE BILDENE: Åpningen av Telthuset på Granavollen

Lurer jo på om Gran kommunes egen rådgiver for kulturminneforvaltning og kunst, planutvalget eller fylkeskonservatoren har uttalt seg om skiltbruk og utforming vedrørende Telthuset?

Skal man beholde Granavollen som et flott sted med stor historisk verdi er det viktig at man er svært aktsom med hva man foretar seg og hva man plasserer av ting og tang rundt på kirkevangen. Granavollen er jo en del av «Utvalgt nasjonalt kulturlandskap» og det passer heller dårlig at en historisk bygning skjemmer seg ut med neonlys, intetsigende logo/våpenskjold og eventyrfigurer.

Et annet eksempel på dårlig samsvar mellom et kultursted og tiltak er de gamle, malte damesyklene som settes fram på kirkevangen. I år har det også dukket opp ei gammel, rusten trillebår med blomster i. Stedene Eresfjord og Stokmarknes har plassert ut gamle, malte sykler i haugevis for å fange oppmerksomhet. Slike billige påfunn trenger ikke Granavollen.

Kanskje «Hadelands lokalhistorisk svært engasjerte og kompetente befolkning» som museet omtaler befolkningen som, ønsker seg en litt mer ærverdig kirkevang i tråd med «Utvalgt nasjonalt kulturlandskap».

Bortsett fra dette, så hurra for Granavollen, hurra for «Utvalgt nasjonalt kulturlandskap» og hurra for frivillige og næringsliv. God sommer videre.