Torsdag 7. juli 2022 åpnes nye Randselva bru rett nedenfor hagehekken her hjemme. Med lokalavisas lesere har jeg tidligere delt noen av mine refleksjoner over dette gigantiske bruprosjektet, som vi har fulgt fra stuevinduet i flere år. Brua er over 600 meter lang og entreprenøren har vunnet en pris for konstruksjonen. Første døgnet kan du prøvekjøre gratis, så skrus alle kameraer for bompenger på. Nå gjelder det å ta riktig avkjørsel i alle rundkjøringene, ellers havner du kanskje et helt annet sted enn du hadde planer om.

Hele livet har jo vært, og er fortsatt, en lang ferd ut og inn av utallige rundkjøringer og valgmuligheter. Hvor mange ganger har jeg ikke tatt feil? Var det virkelig hit jeg skulle?

Min første artikkel i en av lokalavisene handlet om hjelpekunst, om hvordan jeg ble satt på prøve og hvordan jeg i ydmykhet måtte sette meg i baksetet og la 90-åringen få lov til å kjøre selv. Han hadde jo nettopp fått fornyet sertifikatet. Nå er han borte og mor kjører heller ikke bilen sin mer. Første oldebarn som fikk lappen arvet bilen, og han er i dag stolt eier av en Opel som snart er veteranbil. Han kom gjennom årets russefeiring uten uhell og riper i lakken.

Som 18-åring fikk jeg mitt sertifikat på selveste julekvelden. Snøen lavet ned over Lillehammers bratte gater. Jeg tror mannen fra veitrafikksentralen tenkte mer på ribba som sto i ovnen hjemme enn å kartlegge mine kjøreferdigheter. Men jeg greide bakkestart i snøføyka, og slapp heldigvis lukeparkering. Det unngår jeg helst den dag i dag.

Barnebarna står midt i en av livets mange rundkjøringer. De har sammen med alle sine kamerater valgt studieretning og linjevalg. I løpet av de første ferieukene kommer svarene de venter på. Men hvordan kan de to på 16 år, og han på 19 år være sikre på om de valgte riktig retning? Jeg fikk ikke den yrkestittelen jeg hadde sett for meg, da tidsfrister, overtalelser, ferdigheter og tilfeldigheter ble avgjørende for hva jeg til slutt fikk av yrker. Spør du om jeg angrer, er svaret et klart nei. Men gjennom 42 yrkesaktive år ble det jo noen rundkjøringer, noen krevende bakkestarter og nødvendige skift og reparasjoner.

Jeg hadde nylig gleden av å møte mange av de jeg var russ sammen med på Lillehammer gymnas for 50 år siden. Vi hadde vansker med å kjenne hverandre igjen, og det var helt ok med navneskilt på brystet. Vi satte brillene på nesen og stirret. Russefesten ble en herlig mimring og tilbakeblikk på krumspring, frekke forbikjøringer, håpløse veivalg og andre mer eller mindre tilfeldige overtredelser på vår vei inn i yrkeslivet. Jeg undres over hvor mange i dette russekullet fra 50 år tilbake, som med hånden på hjertet i dag kan si: «Jo, jeg fulgte drømmen og fant riktig retning.»

Vi kan se tilbake på årets pinse. Ordet pinse kommer fra det greske ordet pentekosté, som betyr nettopp femtiende.

I lokalavisene på pinseaften 2022 kunne jeg lese mange artikler som omhandlet samferdsel, veistandard, kø og kontroller. Pinsen er også den utfartshelgen med mest trafikk på veiene.

I avisene fikk jeg vite at jeg kan stemme på hvilken veistrekning som skal kåres til Innlandets dårligste, og jeg kunne lese om hvor jeg kan forvente å måtte stå i asfaltkø denne sommeren. Fortsatt blir det vel norgesferie for de fleste, da det er mange som mangler pass.

Også i skogen står jeg ved stikryss og spennende veivalg. Med orienteringskartet i hånda må jeg forsøke å stake ut en bra kurs til neste post. Skal jeg gå utenom den bratte kneika, eller skal jeg gå rett på og stole på at utholdenheten og kondisen holder? Også i skogen kan det gå trill rundt.

I alle år har jeg tilstrebet skjerpet konsentrasjon når jeg sitter bak rattet, og jeg har ikke fått prikker i sertifikatet til nå. Jeg har blitt flinkere til å sette mobilen på lydløs, men innrømmer at jeg kanskje skifter musikk underveis. Oppmerksomheten min og tankene mine kan likevel spille meg et puss, likeså humøret. Mine kjøreferdigheter vil kunne variere deretter.

Jeg minnes den dagen jeg var på vei hjem fra Valdres i 2004 og fikk beskjed fra eiendomsmegleren: «Gratulerer som hytteeier, Solveig» Denne dagen, mens budrunden hadde pågått, hadde jeg ikke hatt telefonen på lydløs i bilen. I ren lykkerus oppdaget jeg først etter mange kilometer at jeg hadde glemt å ta av riktig avkjørsel i rundkjøringen.

Neste gang jeg kommer fra hytta, skal jeg kjøre over brua! Det blir stas.