Kong en, kong to, kong tre.

Foto:

Av
DEL

Ditt Hadeland Da je gikk i tredje klasse på realskolen i Brandbu oppdage je ei stor kvise midt på panna mi. Den bule ut og var full ta verk. Je måtte oppsøke doktor Rækstad som sa det var en kong. Han tok en kvass liten kniv, gjorde et snitt i kvisa, klæmte ut litt verk og sætte på en plasterlapp. På skolen var det ingen som sa no om det som var min kong nummer en.

Kong nummer to var helt ænsles og satt midt på nåsåtippen. Je fekk time hos doktar'n om mårran før skoletid. Det vart den samma prosedyren, snitt med kvass kniv, klæme ut verk og sætta på plaster.

– Nå kan du gå på skolen, sa doktar'n og sendte meg ut.

Da je midt i fyste time åpne døra og prøvde å smætte ner på pulten min, begynte alle eleva å storglise.

– Ha- ha – ha! Je hadde ikke sjøl sett åssen je såg ut, men syntes situasjon' var så ubehagelig at je nesten vart på gråten, sa je var sjuk, tok skolesekken og flaug ut døra. Mens je tok på meg yttertøyet i gangen, hørte je buldrende latterbrøl frå klasserommet.

Je sykle hematt i rasende fart. A mor sto og knadde en brøddeig da je kom inn på kjøkkenet. Hu såg på meg, løfte henda opp frå brødnøla og ropte forskrekke:

– Men Uff da! Hu trudde visst at doktar'n hadde skøri ta meg hele nåsåtippen. Hu vaske ta seg brøddeigen, kom bort åt meg og løfte forsiktig på plasteret som låg utover kjakaa mine. Da a fekk ti ta bandasjen og fjerne en stor vattdott som fekk meg tel å se ut som om je hadde dobbelt så stor nåså som i virkeligheten, var det som åpenbarte seg bare et bitte lite snittsår.

– Se sjøl, sa mor mi og høldt et speil frammafor fjæset mitt. Tel denna dag er je overbevisst om at skøyar'n Doktor Rækstad hadde sætt på den store vattdotten for å få meg tel å se ut som en klovn!

Kong nummer tre involverer venninna mi, a Mary, og er en nokså grotesk hendelse. Det var lurdagsæftan. Og je hadde oppdage en kong på baken min den mårran. Den vart større og vondere ettersom tida gikk. Mer og mer fortvile vart je, for je hadde planer om å gå på fæst på Bergslia den kvæld'.

Det var umulig for meg å se kongen, je bare følte på 'n med hænda. Mor mi såg på 'n, vart forskrekke og sa at den var så stor som et æple, var rau og gul og full ta verk. – Det blir nok ikke no fæst på deg i kvæld, sa hu, en tanke skadefro!

Je la meg på divan' i kammerset, fortvilte og syntes synd på meg sjøl, måtte ligge på sida ellers verke kongen noe aldeles forferdelig. Je hadde jo hatt sånne byller før og visste godt å som borde gjøras. Doktar'n hadde jo støkki høl på den je hadde hatt på nåsan! Men den hadde vøri nokså beskjeden sammenlikne med jævelskapen som hadde fått et så godt grep på baken min nå.

Akkurat da je var aller mest lei meg, kom a Mary inn på kjøkkenet, og a mor sendte a inn i kammerset der jeg låg. Je beklaga meg og forklarte gråtkvalt åffer je låg der.

– Detta skar je ordne, sa a Mary. Hu gikk inn på kjøkkenet og ba a mor finne fram ei skarp saks. Den vart sterilisert i kokendes vatn. – Ta ta deg buksa og legg deg på magan, sa a da a kom telbarsattt med saksa i den eine hænda. A mor kom med noen handklær og la dom rundt meg på divan'.

– En – to – tre, sa a Mary, før hu kylte den spisse saksa rett ner i byllen. Gjett om je skreik da gul, motbydelig verk sto som en høg sprut over baken min og i neste aueblikk glei utover handklæa som en klissete, gørrete masse.

Je gikk på fæst den kvæld', men det vart ikke no moro. For det fyste var ikke han der, og for det andre måtte jeg danse med en je ikke likte noe særlig. Men da han la hænda si på baken min, akkurat der kongen hadde vøri, sa je takk for meg og vart med non som hadde bestilt drosje hematt.

Baken min var jøtt sår i lengre tid, men je kjinte det godt bare hvis non kom borti meg akkurat der, og det var heldigvis ikke så ofte.

Send oss tekst og bilder «

Bidra til Ditt Hadeland! Vi oppfordrer deg til å fortelle om arrangement du har vært på.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken