Konkurranseutsetting av sykehjem – Gran kommune

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg vil komme med noen kommentarer til Gran Høyre sin argumentasjon om konkurranseutsetting av sykehjem.

For det første blir det galt å sammenlikne kostnader per sykehjemsplass med dagens plasser kontra sykehjemsplasser ved et nytt sykehjem, som kan utformes på en mer rasjonell måte enn eldre sykehjem. Det innebærer at også kommunen kan drive nye sykehjemsplasser rimeligere enn sykehjemsplasser i eldre bygningsmasse.

Videre innebærer det en stor risiko for kommune å inngå så langsiktige kontrakter som 30 år med privat drift av sykehjemsplasser. Risiko vil knyttes både til kontraktsbrudd, konkurs-fare, endrede behov for kommunens eldreomsorg og dermed tilleggskostnader mm.

En privat kommersiell aktør vil alltid ha et overordnet mål om økt lønnsomhet. Det vil kun kunne oppnås ved kostnadskutt i et anbud hvor inntektene (prisen per sykehjemsplass) er gitt. Kostnadskutt vil selvsagt kunne innebære redusere kvalitet for brukerne.

Kontraktsstyring og offentlig anskaffelser: I kontraktsstyring som anbud på sykehjemsplasser er det svært krevende for kommunen å kunne kontrollere at kvaliteten på tjenestene er i henhold til kravspesifikasjoner. Ikke minst vil det gjelde ved langsiktige kontrakter knyttet til sårbare brukere, ofte med begrenset evne til å framføre sine rettigheter. Det kan også være krevende å følge opp arbeidsmiljømessige forhold som for eksempel forskrift (2008) om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlig anskaffelser.

Hva gjelder offentlig anskaffelser kan heller ikke kommunen inngå en kontrakt med et selskap som Gran Høyre tydeligvis har hatt kontakt med uten offentlig kunngjøring om et slikt anbud.

Svekket pensjon og lønnsvilkår ved privatisering av sykehjem: Gran Høyre skriver videre at tilbudet innebærer at betingelsene for de ansatte blir som i dag. Det er ikke mulig å få gjennomført ved et anbud. For det første kan en privat aktør ikke tilby en offentlig tjenestepensjon. De fleste private aktører innen privat sykehjemsdrift vil tilby en innskuddspensjon i størrelsen 2–5 % av bruttolønn (minus 1 G). En kommune betaler om lag 18 % av bruttolønn i tjenestepensjon. Det innebærer at de kommunalt ansatte (med unntak av sykepleiere) vil hvert år få redusert innbetaling fra arbeidsgiver til sin framtidige pensjon på mellom 70.000–80.000 kroner hvert år.

Videre vil de fleste kommersielle aktører innen sykehjems drift ha en tariffavtale med NHO, hvor minstelønnssatsene for ulike helsearbeidere ha en vesentlig lavere lønnsnivå sammenliknet med tariffavtalen i KS. For stillinger med krav om fagbrev uten ansiennitet innebærer det 62.415 kroner i lavere årslønn med gjeldende (1.7.2019) tariffavtaler som nevnt ovenfor. For ansatte som har fylt 55 år ved en eventuell virksomhetsoverdragelse vil også miste rettigheter til AFP, selv ved en overføring til en privat tariffbunden virksomhet.

Fordel med å eie kontra leie: Det ligger også ofte en gevinst for en kommune å eie sine egne bygg i forhold til at en kommune kan oppnå høyere kredittverdighet (kan ikke gå konkurs) og dermed lavere rentekostnader. Kommunen oppnår også en betydelig gevinst i og med at man får momskompensasjon på selve byggekostnadene samt eventuelle øremerkede tilskudd per sykehjemsplass/omsorgsbolig.

Om kommunen lar private stå for bygging og eierskap til sykehjemsbygget, betyr det at kommunen nedbetaler på et bygg andre eier framfor å nedbetale på eget eid bygg. Å ha full kontroll på å bygge i egen regi innebærer også at man kan utforme det best mulig mht. å sikre en rasjonell drift som kan gi lave framtidige driftskostnader. Det kan også innebære godt inneklima for brukerne og ansatte samt gis et uttrykk som styrker kommunens helhetlig miljøprofil og arkitektur. Det siste handler om gi alle kommunens innbyggere en litt bedre kommunen å bo i.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken