Med bakgrunn i vedtak i Gran kommunestyre i 2022, har rådmannen fremmet sak om skisseprosjekt for utbygging av et nytt helse og omsorgssenter på Sagatangen som ble behandlet i kommunestyremøte 25. mai 2023. Bestillingen fra kommunestyret var altså å fremme forslag på et helse- og omsorgssenter (og ikke kun et sykehjem).

GBL fremmet så sent som i mars 2022 at helse- og omsorgssenteret skulle lokaliseres på Skjervum – dette på tross av lovnader fra flere representanter om å «skrinlegge» Skjervum etter kommunestyrevalget i 2019. Riktignok har det i mellomtiden vært fremmet et innbyggerforslag om ny behandling mht. Skjervum. Både innbyggerforslaget om Skjervum og GBL sitt forslag fra mars 2022 ble nedstemt av kommunestyret.

Bestillingen fra kommunestyret til rådmannen – og som rådmannen har lagt til grunn i sitt saksframlegg og forslag til innstilling i kommunestyremøte 25. mai – dreide seg altså om forslag til skisseprosjekt om et helse- og omsorgssenter (og ikke kun et sykehjem) på Sagatangen.

Kostnadsoverslaget på vel 1,2 mill. kr kom som en overraskelse på kommunestyrets medlemmer – noe jeg har stor forståelse for. I debatten fra kommunestyremøtet, oppfattet jeg at det var tverrpolitisk enighet om at kostnadene burde reduseres. Det framkom ulike innspill og forslag til hvordan dette i så fall kunne skje. I mellomtiden hadde varaordfører i samråd med bl.a. GBL sine representanter, samt Frp m.fl. allerede forberedt et endringsforslag som bl.a. innebar at prosjektet kun skulle omfatte et sykehjem – stikk i strid med kommunestyrets tidligere bestilling fra rådmannen. Videre at det skulle foretas en ny kostnadsvurdering av den såkalte H-modellen. Dette forslaget var da verken framlagt for administrasjonen på forhånd mht. konsekvensvurdering, ei heller drøftet på forhånd med de øvrige partiene i kommunestyret (forslaget ble kun orientert om).

Iht kommunelovens bestemmelser, plikter rådmannen å foreta en forsvarlig utredning med konsekvensvurderinger av forslag som blir fremmet til politisk behandling. Men hva med en konsekvensvurdering av endringsforslag som framsettes av politikere i møtet som ikke rådmannen har vurdert på forhånd?

For det første burde slike endringsforslag behandles som en utsettelse av saken der rådmannen blir bedt om å utrede konsekvensene før saken realitetsbehandles. For det andre bør endringsforslag i saker som er av prinsipiell og vesentlig betydning for kommunens innbyggere søkes løst gjennom forhåndsdrøftinger både med andre partier og rådmannen for å kunne finne omforente løsninger og forslag som grunnlag for vedtak. Dette betinger imidlertid vilje og politisk klokskap som kan forventes av våre folkevalgte representanter som er valgt av innbyggerne/kommunens velgere – uten at de folkevalgte «rir sine egne kjepphester».

Ifølge rådmannens uttalelser i Hadeland, kan konsekvensene av vedtaket som ble gjort, i verste fall medføre full stopp av prosjektet – eller i beste fall en forsinkelse – bl.a. som følge av nye utredninger og evt. nye anbudsprosesser.

Det er åpenbart at dette også vil utløse ytterligere utredningskostnader. I så måte kan en stille spørsmål om hva som er motivet mht. til det vedtaket som ble gjort 25. mai – jf. GBL sine gjentatte omkamper om å bygge nytt sykehjem på Skjervum – senest fremmet i kommunestyremøtet i mars 2022. Etter det jeg har oppfattet, er det vel kun representanten Pål Arne Sangnæs fra GBL som har uttalt at det er Sagatangen som fortsatt gjelder.

Når GBL med flere i et debattinnlegg i Hadeland ber om respekt for sitt (og varaordførerens) vedtatte forslag, så bør en også kunne forvente respekt for rådmannens betenkeligheter. Når da Morten Hagen (GBL) i kommentarfeltet i Hadeland gjentatte ganger viser til at framdriftsplanen som er lagt til grunn i saksframlegget fra rådmannen, fortsatt er gjeldende på tross av endrede forutsetninger – så vitner det om både manglende forståelse, innsikt, respekt og konsekvenser av vedtak som han selv har vært med å fremme.