Den norske strømmen, som koster 12-13 øre å produsere, selges nå for en døgnpris mellom 100 og 300 øre per kilowatt-time. Dette skyldes at børsprisene på elektrisk kraft ikke lenger gjenspeiler ressurssituasjonen i Norge, men energimangelen i Tyskland og England. Nord- og Midt-Norge er ikke koblet til det europeiske strømmarkedet på samme måte som Sør-Norge, og har strømpriser på 3-4 øre.

For med de to nye utenlandskabler til Tyskland og England som ble satt i full drift i 2021, ble samlet overføringskapasitet mer enn halvpartene av landets strømproduksjon. Norge ble koblet ytterligere til det tyske energimarkedet og for første gang til Engeland. Disse markedene er nå i kraftig ubalanse med krisesituasjonen i gassmarkedene.

Før krigen i Ukraina brøt ut, importerte EU-landene nær halvparten av all gass fra Gazprom, et statskontrollert foretak med monopol på eksport av russisk gass. Den 18. juli erklærte Gazprom at de ikke kan levere gass til Tyskland via rørledningen «Nord Stream 1».

Tyskland har gjennom politikken «Energiwende» foretatt en utfasing av kull- og atomkraft, og satset på fornybar energi i form av vind- og solkraft, samt import av gass. Utfasing av kull– og atomkraft har positive sider for miljøet. Men Tysklands riksrevisjon, Bundesrechnugshof, har gitt en skarp kritikk av landets energi- og miljøpolitikk. Kritikken går kort sagt på at landets økonomidepartement, som har ansvaret for energi, har mistet kontrollen.

Har vi så kontroll i Norge? Til tross for protester fra bl.a. LO, vedtok et flertall i Stortinget i mars 2018 at Norge skulle låses til EU’s energiunion og EU’s energibyrå ACER. Visjonen for energiunion er et integrert europeisk system der energien flyter fritt mellom landene og prisen skal være tilnærmet lik. ACER setter også Stortinget til side via overvåkingsorganet EFTA Surveillance Authority (ESA), og det ble lovfestet at Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) ikke kan instrueres eller påvirkes av norske myndigheter.

Billig kraft har vært et norsk konkurransefortrinn som har dannet grunnlaget for å utvikle industri, skape arbeidsplasser og eksportinntekter. I tillegg er det satset på elektrisk oppvarming i bolighus i Norge.

For øyeblikket er det rekordhøye strømpriser selv om det er sommer, men hva vil skje til vinteren når energibehovet i Europa øker? Vil vi få oppleve enda høyere strømpriser og strømrasjonering i Norge? Hvor hard vinter skal vi akseptere før Stortinget tar tilbake kontrollen over kraftkablene?