Sjelden har vel noe politisk vedtak vakt så stort engasjement og så stor harme som forslaget om å privatisere korte og lengre vegstubber over hele Gran kommune.

Avisen Hadeland har fått innsyn i alle høringsinnspillene som har kommet i saken. Blant dem finnes knapt en eneste støtte til forslaget.

Les utdrag fra samtlige høringsinnspill lenger ned i saken.

Ofte brukte argumenter

Noen konkrete ting går igjen i argumentasjonen for at minst deres veg ikke bør privatiseres.

Det beskrives av flere at dette er nærmest småpenger å regne for kommunen, mens det pålegger innbyggerne store ulemper og kostnader. Regnestykkene trekkes også i tvil av flere.

Dessuten, påpeker mange: Dette kan umulig være en god måte å trekke flere innbyggere til kommunen.

Mange argumenterer også med at den aktuelle vegen er gjennomgangsveg, eller på annet vis brukes av flere enn de som har adresse der. Flere påpeker blant annet at antall brukere som kommunen har lagt til grunn må være feil.

Til syne i flere av høringsinnspillene kommer også en generell frustrasjon over hvordan kommunen drives. Sagatangen og miljøgata er nevnt av flere.

Skal spare på andre måter

Behovet for å spare penger var tungtveiende da flertallet, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, stilte seg positive til å privatisere en rekke veger.

Nå har Ap bestemt seg for å ikke støtte privatiseringen. Dette kom første gang fram i et leserinnlegg signert Øyvind Gaarder.

Dermed må 1,6 millioner kroner spares på annet vis.

– Hvordan?

– Vi vil foreslå å belaste disposisjonsfondet, uten at det skal gå ut over andre kommunale tjenestetilbud. Gran kommune har også fått mer skatteinntekter enn regnet med, sier gruppeleder Knut M. Lehre.

Engasjement har påvirket

Han er ikke overrasket over engasjementet til innbyggerne.

– Nei, det er jeg ikke. Vi bodde i Arendal noen år. Jeg husker et forslag om privatisering av en kommunal veg der, som skapte enormt engasjement. Det samme har skjedd i Gran. Nå oppsummerer vi alle høringsuttalelsene, sier Lehre, og legger til:

– I Gran har vi lagt fram et felles budsjettforslag med Senterpartiet og vi har varslet at vi ville komme tilbake til forslaget vårt etter høringsfristen er ute. Engasjementet hos folk har vært medvirkende når vi nå har endret opprinnelig forslag. Vi lytter til hva folk mener.

Derfor sa de ja først

Han sier at det var tre grunner til at Arbeiderpartiet stemte for rådmannens forslag:

  • Saken skulle legges ut på offentlig høring og behandles når «folket hadde talt».
  • Tiltaket var beregnet å gi en årlig besparelse på 1,6 millioner kroner.
  • Det er omtrent like mange kilometer vei som driftes privat i dag, som det som ble foreslått endret fra kommunal til privat.

Dette er folkets tindrende klare mening

Avisen Hadeland har gått igjennom samtlige høringsinnspill, og gjengir utdrag fra dem nedover.

Noen har sendt helt generelle høringsinnpill.

– Dette er ansvarsfraskrivelse av verste sort, skriver en, og fortsetter med at om ikke de kommunale avgiftene da senkes så er det som svindel å regne.

«Meget lite gjennomtenkt forslag som vil skape motvilje og mistillit mot kommunen», avslutter vedkommende.

En annen kommer med et spark til kommunen: «... om dette faktisk skjer, kan vi da regne med at kommunen står for oppgradering av alle veiene, som gjennom år har forfalt? Standarden er langt fra det enn kan forvente og oppgraderingen av en del av veiene har kostnader som kommunen ikke kan forvente at innbyggerne skal dekke.»

Ett innspill er fri for krasse protester, men kommer med et alternativt forslag. Dersom de av kommunens fritidsbebeoere blir pålagt å betale 3000 kroner per bruksenhet for veg, brøyting og vedlikehold så vil det generere 1,5 millioner kroner mer til skole og eldreomsorg, ifølge innsender. Det er nesten like mye som rådmannen ønsket å spare ved å gjennomføre privatisering.

Utdragene under er delt inn i de vegene det gjelder. Listen er alfabetisk.

Kartene er interaktive, slik at du kan orientere deg i geografien. Vær obs på at for flere av forslagene så gjelder det deler av den aktuelle vegen. Dette kommer fram av tabellen i bunnen av saken.

Ber om at hele planen blir skrinlagt.

Beskriver hvordan vegen er en del av et vegnett, og mener disse – samt en kommunal lekeplass – må ses i sammenheng.

Skriver blant annet:

«Generelt er vi også sterkt kritiske til at kommunen vil skyve utgifter over på innbyggere som både betaler kommunale avgifter og eiendomsskatt. Det bør ikke overraske noen at kommunens bruk (sløsing) av penger på den såkalte Miljøgata i Vessenden, ikke blir godt mottatt i denne sammenheng. Det er enklere og totalt sett mye billigere at kommunen organiserer dette, enn at et stort antall veglag må forhandle hver for seg med de som driver snøbrøyting og annet vedlikehold.»

Høringsinnspillet er signert av åtte beboere.

Viser til at kommunen har en pumpestasjon for kloakk her. «Dette pumpestasjonen var etter hva vi vet i sin tid årsaken til at Gran kommune overtok vedlikeholdet av vegen.»

Og videre:

«Vi håper denne endringen ikke gjennomføres, og erkjenner samtidig en stor takknemlighet for at tjenester i kommunal regi er en meget praktisk måte å gjennomføre tjenester på vegne av fellesskapet. Vi har stor respekt for jobben som gjøres for å sikre kommunens økonomi. Vi håper likevel dette grepet ikke blir nødvendig å gjennomføre.»

Høringsinnspillet er signert med elleve adresser.

Innsenderne har relativt nylig flyttet til området.

«Gleden av å kunne bo utenfor tett bebygd strøk ble raskt mindre da det sprang på meg et lovforslag om privatisering av veien, som er eneste adkomstmulighet til tomten», starter høringsinnspillet.

Senere står det blant annet:

«Vi anser at vei vedlikehold er basistjenester som kommunen bør dekke og det oppleves som urimelig at dette er noe vi må dekke selv. (...) Vi frykter for at en privatisering av denne veien vil ha store konsekvenser for oss som privatpersoner, det vil påvirke vår tilgang til renovasjon, post, og muligens hindre åpen vei for utrykning ved ulykker. Det er trist at kommunens valg om å spare penger går ut over de som har valgt å bo utenfor tettbebygd strøk i en allerede folkefattig kommune.»

«Er det sånn at Gran kommune ønsker en sentralisering av befolkningen i kommunen?» innledes høringsinnspillet før det pekes på miljøgata.

Videre står det:

«Kommunens økonomiske disponeringer ser ut til å tyde på det. (...) Den generelle veistandarden utenfor riksveg 4 har gitt oss indikasjoner på denne typen prioriteringer i lang tid.»

Det pekes videre på at det er skatteinntekter som finansierer store deler av kommunens drift. Derfor «føles dette som et økonomisk overgrep fra kommunens side», heter det i brevet.

Vektlegger ellers at det opereres med feil antall boenheter, samt at den faktiske bruken er større.

Høringsinnspillet er signert med 15 navn.

Her er det bare en arm som er foreslått privatisert. «Hvorfor skal en del av et boligfelt behandles forskjellig?» spørres det i et av høringens aller korteste innspill.

Haugsbakken:

Det beskrives hvordan den foreslåtte strekningen er en del av et vegnett som innsender mener må ses i sammenheng.

«Dette er å skyve ansvar og utgifter over på eldre folk som nå allerede har fått høyere avgifter fra kommunen og strømutgifter av staten.»

Ellers minnes Arbeiderpartiet på sitt eget partiprogram, der det ifølge innsender står: «Utarbeide skisse for sammenhengende gang- og sykkelveinett.»

Haugsbakklia:

Det trekkes fram at dette er en dårlig løsning samfunnsøkonomisk, gir et større klimaavtrykk og at det ikke er egnet til å skape godt naboskap. Det gis også uttrykk for at en uro rundt hva som vil følge med av ansvar:

– Veglaget vårt kan risikere å bli saksøkt om noen brekker beinet på «vår» dårlig strødde veg.

Høringsinnspillet er signert beboerne på to adresser.

Haugsbakkstikken:

Det har kommet høringsinnspill fra to adresser i denne vegen.

«Hvordan kan dere tan en gjennomkjøringsvei midt i ett boligfelt og gjøre den privat forundrer meg», heter det i det ene innspillet.

I det andre påpekes det blant annet at en av eiendommene er tilhørende Gran kommune. Det trekkes fram en rekke spørsmål som vil dukke opp i kjølvannet av dette.

«Tilslutt vil vi nevne at kommunens kortsiktige besparelse ved nedklassifisering av disse vegstumpene ikke er forenelig med kostnadene det påfører beboere.»

Haugsbratta:

Herfra pekes det på at en privatisering vil ha en «negativ innflytelse på verdien av boligene i denne veien sammenlignet med andre boliger på feltet. Eiendomsskatt bør reduseres/bortfalle for boliger som blir berørt.»

Flere veger her er foreslått privatisert, og flere har sendt høringsinnspill.

«Hele forslaget oppfattes som splittende», skriver en, og fortsetter:

«Forslaget er stikk i strid med det jeg som togpendler fikk høre av de to mest ledende politikere i Gran på Bleiken stasjon en tidlig morgen i valgkampen.»

En annen spør nærmest vantro: «Sitter det virkelig flere på Gran Rådhus og regner på dette.?!!» Videre mimres det over hvordan det var både under andre verdenskrig og først på 1900-tallet. Det konkluderes med at en privatisering er å gå baklengs inn i framtida.

Hennung vel har også kommet med et innspill, og uttrykker bekymring for hva privatisering vil si.

Avslutningsvis heter det:

«Dette kan bety at man må vurdere om man har råd til å fortsette å bo i bygda (det er ikke offentlig transport så alle er avhengige av bil og dermed veiene) og kommunens forskjellsbehandling av våre innbyggere kan ødelegge den gode stemningen og naboskapet vi har bygget opp gjennom mange år og generasjoner.»

«Jeg har ikke noe i mot å betale skatt til kommunen og synes at eiendomsskatten er helt grei så lenge vi får noe tilbake men jeg er sterkt uenig i at vegen skal privatiseres da det vil påføre oss som bor her betydelige utgifter», skriver en innbygger.

At kommunens dårlige økonomi skal føre til at offentlige basistjenester forsvinner «går ikke an», slås det fast i et høringsinnspill signert 12 beboere.

Videre står det:

«De folkevalgtes/kommunens fokus må være å øke tilbudet og tjenestene til sine innbyggere, ikke redusere dem eller organisere seg bort fra sitt ansvar. Selvinnsikt og ydmykhet til hvordan kommunen kan bli bedre og drive mer effektivt burde være fokus, ikke nedklassifisering av kommunale veger å skyve ansvar og plikter over på innbyggerne.»

Avslutningsvis konstateres det: «Gran kommune blir et dårligere sted å bo og vil negativt påvirke tilflytting.»

Jaren:

I et generelt innspill om Jaren, der flere veger er foreslått privatisert, slår Jaren pensjonistforening at dette forslaget aksepterer de ikke. Det påpekes at flere av vegene videreføres i gangveger, og det fryktes at standarden her ikke vil bli den samme om private skal ta over. Foreningen er bekymret for både de eldres mulighet til å komme seg ut og trygg skoleveg for barna.

Kleiva, Sevaldrudvegen og Vestlandvegen:

På listen står det flere veger fra Bjoneroa, og det har kommet flere protester. Noen av disse har Hadeland tidligere omtalt i egen artikkel.

Flere av innsenderne viser til at kommunen i sin tid garanterte overfor departementet at vegen skulle vedlikeholdes for framtiden. Det skjedde i forbindelse med at det ble søkt om statstilskudd til vegen.

I likhet med flere andre veger pekes det på at den brukes av flere enn de som bor. Ingen steder er det nok større «merbruk» enn her: Ifølge Wikipedia er det inntil 10.000 besøkende årlig.

I et av innspillene skriver beboerne på en av adressene blant annet: «Vi mener at en privatisering med uansett type bomvegløsning vil få store konsekvenser for allmenhetens bruk av området og Gran kommune vil få et negativt nasjonalt omdømme.»

Sikkerhet trekkes også fram av flere, både helse, brann og med tanke en Telenor-mast. I et høringsinnspill signert av to lokale par slås det fast at de mener det verken er «riktig eller forsvarlig av sikkerhetsmessige årsaker å nedklassifisere vegene inn til fjorder, fjordarmer og hytteområder».

«Vi mener kommunen har feil fokus, det er viktigere å gjøre kommunen attraktiv enn å gjennomføre slike upopulære tiltak», avsluttes det ene høringsinnspillet.

Det har 25 linjer med signeringer, og enda flere navn, av både fastboende, hytteeiere og båthusbrukere.

Linlykkja:

Som med flere andre påpekes det her at dette er en liten del av et større vegnett, og at vegen ender i en gangveg. Dessuten:

«Vegen brøytes og strøs i praksis ved gjennomkjøring via gangvegen, så kommunen vil trolig ikke oppnå noe besparelse i brøyting og strøing da det vil bli mer snuing og tungvinn brøyting av gangvegen, som fortsatt er kommunal.»

Høringsinnspillet er signert av sju adresser.

Midtstien:

Innsender er klar på offentlig vei, vann og kloakk var vesentlig da de valgte bosted.

«Hvordan skal Gran kommune tiltrekke seg flere innbyggere når offentlige veier skal privatiseres for å spare kl. 1,6 mill. kr. når vi ser hva pengene brukes til i andre sammenheng?» spør vedkommende.

Også her vises det til forpliktelser kommunen har tatt på seg tilbake i tid.

«Mogervegen ble bygget om/lagt om og oppgradert til kommunal standard i 1980–81. Arbeidet ble finansiert ved statstilskudd og egne midler fra grunneiere/brukere. Det var et vilkår for statstilskuddet at kommunen overtok veggrunn og drift- og vedlikeholdsansvar ved ferdig kommunalt godkjent veg. Vi kan ikke se at dette er et forhold som uten videre kan reverseres ensidig fra kommunens side, noe vi heller ikke kan akseptere.

Innsenderne mener dessuten at kommunen tenker helt feil når det er veger med få brukere de har plukket ut. Det er heller de beste vegene med mange beboere som bør privatiseres, for der er det flere til å dele på kostnadene.

Videre skriver de to innsenderne blant annet:

«Gran kommune har uttalt at de ønsker økt antall innbyggere også ved en desentral bebyggelse. (...) I en slik kontekst mener vi det uansett blir feil tiltak å nedklassifisere Mogervegen til privat veg.»

Flere beboere her har sendt høringsinnspill.

«Jeg mistenker at denne beslutningen vil medføre fraflytting blant flere», heter det i ett innspill.

En annen påpeker at det blant annet er flere skogeiere som bruker vegen, og påpeker at tømmertransporten utgjør en enorm belastning. Disse bør måtte ta en vesentlig del av driftskostnadene ved en privatisering, noe som igjen vil føre både til mindre lønnsomhet og mindre skatteinntekter for kommunen.

Et siste, omfattende innspill er signert hele 24 beboere og brukere.

Flere har sendt høringsinnspill i forbindelse med denne vegen.

«Jeg stiller meg undrende til måten dere skyver ansvaret over på beboere uten å tenke over hva konsekvensene er», skriver en beboer.

Et annet innspill peker på at dette vil gjøre eiendommene mindre attraktive, fare for dårlig nabolag, det offentliges behov for forutsigbar standard og hvem har ansvaret om utilstrekkelig vedlikehold medfører en ulykke?

«Nabolagene som er etablert med forutsetning av kommunal veg bør ikke røres. Hva som gjøres med framtidige veger er en annen sak», står det i innspillet, som også har en liste over hvor mange som bor/har feriebolig i vegen.

En annen viser til at eiendomsskatten har økt kraftig de siste årene, og er kritisk til sykehjemsaken. «Tilliten til AP og SP i Gran vakler. Mange velgere viser partiene ryggen hvis forslaget går igjennom», konstaterer innsenderen.

I et siste innspill bes det om en konsekvensanalyse med spesielt fokus på hvordan en privatisering vil slå ut for beboerne på de aktuelle vegstrekningene.

I et av aller korteste innspillene kan man lese blant annet: «Viser til tinglyst avtale om kommunens ansvar for vedlikehold av Ringvegen. Kommunen kan derfor ikke nedklassifisere denne vegen.»

I et annet svært kort innspill påpekes det blant annet at dette er gjennomfartsåre for myke trafikanter, og at det er skoleveg.

Sevaldrudvegen

Enda en av vegene ved Fjorda som er foreslått privatisert. To høringsinnspill har kommet om denne vegen, og begge mener det er flere brukere enn det kommunen opererer med.

I det ene innspillet mener man utydelighet rundt brukere og eventuelt veglag-medlemmer «kan tyde på at det letes etter argumenter for å få vedtaket gjennom i kommunestyret på feil grunnlag».

En annen beboer skriver:

«Gran kommune bør ta ansvar for å brøyte og vedlikeholde alle veiene på Fjorda som er kommunens turistområde nummer en. (...) I tillegg belastes alle veiene med kanoturister og bobilturister gjennom hele sommersesongen.»

I et innspill signert med 13 navn pekes det på urettferdighet: At det allerede er dårligere kommunale fellestjenester enn «i de sentrale delene av bygda» i mange av de foreslåtte områdene.

«Her tar Gran kommunestyre Matteus-evangeliet på ordet: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»», heter det i innspillet.

«Kommunestyret kan vel ikke for alvor mene at vi som bor langs denne vegen, skal sørge for farbar veg til kommunens barnehage», står det videre, med henvisning til Leikvoll barnehage.

Påpeker at vegen brukes av flere enn de som har adresse i den. «Dette blir for letvint, man må faktisk se på kartet for hver foreslåtte veg», skriver en beboer.

En beboer peker på at det er mye trafikk med varer til Kiwi og Ting og Tøy.

Dessuten:

«Vedlikehold og mangel på strøing av vegen på vinteren har vært delvis fraværende. Det har resultert i at de store lastebilene har besøkt hagen vår nesten hver vinter.»

Avisen Hadeland har tidligere skrevet om protest fra dette området. I høringsinnspillet fra velforeningen kan man lese blant annet:

«Vi mener at en slik nedgradering av tjenestenivået vil gjøre det vanskeligere å bo på bygda. Folk vil kanskje kvi seg for å flytte til en kommune der vegvedlikehold, snømåling og strøing er overlatt til de enkelte beboerne i en veg.»

Det uttrykkes spesiell bekymring for eldre og handikappede når vedlikeholdet blir nedgradert.

Det påpekes at Trulserudfeltet ble kjøpt av kommunen, og at tomtekjøpere ble lovet blant annet vedlikehold av den kommunale vegen.

«Er det planlagt eiendomsoverdragelse til beboere? Hva vil i tilfelle det koste? Det er kommunen som har «skapt» boligfeltet, satt opp gatebelysning og asfaltert – da blir det helt feil å fraskrive seg vedlikeholdsansvaret», skriver velforeningen.

Det understrekes at Veistengutua og Trulserudvegen er én veg, og at kommunen eier flere arealer i området.

«Det er ekstra ille at Ap og Sp øker eiendomsskatten samtidig som de vedtar at kommunen skal yte enda mindre tjenester til befolkningen», heter det avslutningsvis.

Vestlandvegen:

En av de foreslåtte vegene i Bjoneroa. En beboer påpeker den store turismen, og skriver blant annet at kommunen selv har vært en pådriver for å legge til rette for kanoturismen i området.

Vollgutua og Pilgutua:

Flere veger på Granavollen er foreslått privatisert. I et høringsinnspill fra Pilegrimsfellesskapet Ringerike – Hadeland – Toten trekkes Vollgutua og Pilgutua fram. De er ikke sterkt negative, men ber tvert imot om at Vollgutua gjerne må gjøres om til gangveg. Det beskrives ellers behov for en større gjennomgang av trafikkløsningen på Granavollen. Derfor bør ikke statusen for Pilgutua endres før dette er gjort.

Vollgutua:

En beboer belyser at vegen skal være vernet og er pilgrimsveg opp til søsterkirkene og hotellene.

– Denne vegen er også i ganske dårlig befatning, noe som gjør at det kan bli veldig kostbart for oss fire husstander her å holde tritt med behovet, skriver beboeren også.

Et fyldig høringsinnspill er sendt inn på vegne av og i samråd med beboere i både Øgardsvegen og Øgardsbakka.

Det påpekes at Øgardsvegen er skoleveg, at det i praksis er flere brukere enn kommunen operer med og at det er gjennomkjøringsveg.

Det fryktes at med en privatisering av Øgardsvegen, vil belastningen på Øgardsbakka øke.

Som en generell bemerkning skrives det blant annet:

«Er det noe som særpreger Hadeland, så er det de mange kortere og legre gutuene som finnes her. (...) For mange år siden ble de veistumper vi i dag snakker om, gjort om fra private til kommunale veier. Det var for å ta vare på noe av det fineste ved området vårt. Hvis vi i dag snur dette helt rundt, opplever vi det som om kommunen fraskriver seg ansvaret for det veinettet mange av oss kjenner som noen av de beste kvalitetene ved Hadeland.»

Bruk som kommer som følge av nærheten til sykehjemmet vektlegges av de seks beboerne som har undertegnet innspillet.

De skriver:

«Alle som er kjent i området ved hvor vanskelig adkomsten til sykehjemmet er. Lastebiler som skal til sykehjemmet med varelevering, kjører nedover Åkerstien for så å rygge bort på sykehjemmet. De greier ikke den brå svingen inn på sykehjemsplassen og det er problemer med å få snudd. Om vinteren med vanskelig framkommelighet bruker mange, både ansatte og besøkende Åkerstien til å få fart til å komme opp igjen eller de sklir forbi krysset når de skal svinge inn til sykehjemsplassen.»

Dette er vegene på listen

Nedenfor ser du listen som ble sendt ut på høring.

Navn Parsell Ant. meter Kostnad **
Berglivegen Berglivegen, fra Movegen til snuplass 110 kr 4 620
Blindvegen Blindvegen, fra Dales veg til snuplass 105 kr 3 780
Brattstien Brattstien, fra Sykehjemsvegen til snuplass 220 kr 7 920
Brennavegen Brennavegen, fra Dales veg til Kløvervegen 210 kr 7 560
Brurbakklia Brurbakklia, fra Brurbakkvegen til snuplass 310 kr 14 880
Bråtavika Bråtavika, fra Andskytten til snuplass 345 kr 16 560
Bølhauggutua Bølhauggutua, fra Fv 2318 Hennungvegen til snuplass 800 kr 48 000
Dæhlengutua Dæhlengutua, fra Eggelinna til Kjølvegen 780 kr 32 760
Flattumvegen Flattumvegen, fra Fv 2322 Krokfossvegen til snuplass 860 kr 36 120
Furulyvegen (del av) Furulyvegen, arm fra Stensrudbakken til snuplass 180 kr 7 560
Furuvegen (del av) Furuvegen, arm fra Briskebyvegen til Skjervavegen 80 kr 2 880
Geitryggvegen (del av) Geitryggvegen, (den Gamle delen) fra den nye delen til nr 31 218 kr 9 156
Geitryggvegen (del av) Geitryggvegen, fra nr 80 til snuplass 1 077 kr 51 696
Gransbråten (del av) Gransbråten, arm til nr 36 176 kr 8 448
Haugsbakken (del av) Haugsbakken, arm til nr 27 140 kr 6 720
Haugsbakklia Haugsbakklia, fra Fv 2324 Nordre Ålsvegen til snuplass 285 kr 13 680
Haugsbakkstikken Haugsbakkstikken, fra Haugsbakkvegen til Haugsbakkroken 155 kr 7 440
Haugsbakkvegen (del av) Haugsbakkvegen, arm til nr 9 102 kr 3 672
Haugsbratta Haugsbratta, fra Parallellvegen til Haugsbakkroken 215 kr 11 610
Haugvegen Haugvegen, fra Fv 2322 Krokfossvegen til snuplass 280 kr 15 120
Hennungvegen Hennungvegen, fra Fv 2318 Hennungvegen til snuplass 819 kr 39 312
Hjemmetvegen Hjemmetvegen, fra Fv 2306 Helgumsdalen til snuplass 530 kr 22 260
Holtergutua Holtergutua, fra Fv 2326 Movegen til Svendsrudvegen 190 kr 9 120
Høienvegen Høienvegen, fra Ensrudvegen til Fv 2288 Søndre Ålsvegen 1 210 kr 58 080
Jarenvegen (del av) Jarenvegen, arm fra Fv 2324 Jarenvegen til snuplass 280 kr 13 440
Kleiva Kleiva, fra Fv 2322 Krokfossvegen til snuplass 1 980 kr 95 040
Kløvervegen Kløvervegen, fra Briskebyvegen til Furuvegen 160 kr 5 760
Kvernerudsvegen (del av) Kvernerudsvegen, arm fra Parallellvegen til snuplass ved Rv 4 73 kr 3 504
Kvernhaugvegen Kvernhaugvegen, fra Fv 245 Vestsidevegen til snuplass 900 kr 32 400
Liavegen Liavegen, fra Fv 240 Grinakerlinna til snuplass 270 kr 12 960
Linlykkja (del av) Linlykkja, arm til nr 7 100 kr 4 800
Løvlia (del av) Løvlia, arm fra Lauvlia til snuplass 780 kr 37 440
Markastikken Markastikken, fra Markakleiva til snuplass 200 kr 9 600
Markastubben (del av) Markastubben, arm fra Brurbakkvegen til gang og sykkelveg 140 kr 6 720
Meierivegen Meierivegen, fra Storlinna til snuplass 220 kr 7 920
Midtstien Midstien, fra Sykehjemsvegen til snuplass 310 kr 11 160
Mogervegen Mogervegen, fra Hvindenvegen til snuplass 1 580 kr 75 840
Movegen (del av) Movegen (del av gamle Rv 4), arm fra Fv 2326 Movegen til privat veg ved bru ved nr 177 100 kr 4 800
Myrsætervegen Myrsætervegen, fra Fv 2320 Ådalsvegen til snuplass 2 590 kr 124 320
Nordre Ålsvegen (del av) Nordre Ålsvegen, arm fra Nordre Ålsvegen til snuplass ved nr 27 180 kr 8 640
Olerudvegen Olerudvegen, fra Gran Tre til Fv 2328 Amundrudvegen 1 680 kr 80 640
Parallellvegen (del av) Parallellvegen, arm til nr 34 46 kr 2 208
Parkvegen * Parkvegen, fra Storlinna til snuplass 250 kr 12 000
Pilgutua * Pilgutua, fra Granavollen til fv 2312 Jorstadlinna 825 kr 34 650
Ringstadvegen (del av) Ringstadvegen, arm fra Hagalykkja til snuplass 334 kr 16 032
Ringvegen Ringvegen, fra Storlinna til snuplass 600 kr 28 800
Rogne (del av) Rogne, arm til nr 14 og arm fra x til snuplass ved nr 13 140 kr 6 720
Rognstadvegen (del av) Rognstadvegen, arm til snuplass ved nr 23 75 kr 3 150
Rådhusvegen (del av) Rådhusvegen, arm fra Jarenvegen til snuplass 264 kr 15 840
Råstadkroken Råstadkroken, fra Haugsbakkvegen til snuplass, med arm 170 kr 8 160
Salemvegen Salemvegen, fra Liavegen til snuplass 225 kr 10 800
Sevaldrudvegen Sevaldrudvegen, fra Vestlandvegen til snuplass 1 100 kr 52 800
Skirstadgutua Skirstadgutua, fra Fv 2308 Kjekstadvegen til Fv 2306 Molinna 1 000 kr 42 000
Skjervahøgda (del av) Skjervahøgda, arm fra Briskebyvegen til Skogvegen 152 kr 5 472
Skjervahøgda (del av) Skjervahøgda, fra Skogvegen til Skogvegen, med arm til nr 15 351 kr 16 848
Skogvegen (del av) Skogvegen, arm fra Skjellavegen til snuplass 136 kr 6 528
Skolegata Skolegata, fra Fv 2306 Storgata til snuplass 95 kr 3 990
Snarvegen * Snarvegen, fra Nobelsgate til Kjølvegen 160 kr 5 760
Stastadbråtan Stastadbråtan, fra Nordre Ålsvegen til Privat veg Stastadbråtan 75 kr 4 950
Stensrudbakken (del av) Stensrudbakken, arm til nr 19 100 kr 4 200
Stensrudhavna (del av) Stensrudhavna, arm til snuplass ved nr 17 970 kr 52 380
Svendsrudvegen Svendsrudvegen, fra Holtergutua til Emsevegen 410 kr 19 680
Thorstein Treholts veg Thorstein Treholts veg, arm fra brua ved nr 29 til snuplass 750 kr 45 000
Tomtebakken Tomtebakken, fra Tomtebråtan til snuplass 120 kr 5 040
Tomtebråtan Tomtebråtan, fra Fv 2314 Julibakka til snuplass 272 kr 11 424
Trulserudsvingen Trulserudsvingen, fra Trulserudvegen til snuplass 200 kr 9 600
Trulserudvegen (del av) Trulserudvegen, arm til nr 26 120 kr 5 760
Trulserudvegen (del av) Trulserudvegen, arm til nr 59 185 kr 8 880
Trulserudvegen (del av) Trulserudvegen, arm til nr 16 100 kr 4 800
Veistengutua (del av) Veistengutua, arm til nr 98 170 kr 7 140
Verkstedvegen Verkstedvegen, fra Fv 2306 Molinna til snuplass 770 kr 36 960
Vestlandvegen * Vestlandvegen, fra Fv 2322 Krokfossvegen til snuplass 1 780 kr 85 440
Vollgutua Vollgutua, fra Granavollen til Fv 2306 Helgumsdalen 800 kr 33 600
Øgardsvegen Øgardsvegen, fra Fv 2324 Hovsvegen til Øgardsbakka 220 kr 13 200
Østvoldvegen (del av) Østvoldvegen, arm til snuplass ved nr 7 340 kr 22 440
Øverlia Øverlia, fra Fv 240 Grinakerlinna til Fv 240 Grinakerlinna 200 kr 7 200
Øvre Hagalia Øvre Hagalia, fra Orhagavegen til snuplass 90 kr 5 400
Øvre Haugvegen Øvre Haugvegen, fra Haugvegen til snuplass og arm til snuplass ved nr 6 240 kr 11 520
Øvre Ringstadvegen (del av) Øvre Ringstadvegen, arm fra etter kryss ved nr 26 til snuplass 130 kr 6 240
Åkerstien Åkerstien, fra Sykehjemsvegen til snuplass 125 kr 7 500

Sum forslag privatiserte veger i meter

35 030 Mulig besparelse: kr 1 654 050

* Dette er veger rådmannen ønsket å ta ut etter en ny vurdering mellom formannskapets og kommunestyrets behandling. Kommunestyret valgte å sende den fullstendige listen ut på høring.

** Drift og vedlikehold med lønnskostnader: 12 kr pr. m2