KATTEKOS: Camilla Marie Fossheim er glad i dyr og livet på Åsli.

Camilla lever med en uhelbredelig sykdom

Camilla Marie Fossheim ønsker å trosse statistikken og har forsonet seg med et liv med en alvorlig kreftsykdom.
Publisert

GRINDVOLL: – I 2006 fikk jeg beskjeden om at jeg statistisk sett har ti år igjen å leve. Jeg nekter å la statistikk «bestemme» over livet mitt, forteller Camilla.

38-åringen har uhelbredelig lymfekreft, konstatert for over ti år siden, og er avhengig av regelmessig livsforlengende kreftbehandling. Stadig forskning innen kreftbehandling gjør at nye behandlingsmåter utvikles, også innen livsforlengende behandling, som er tema for årets «Krafttak mot kreft».

Vi møter Camilla hjemme på Åsli, en fredelig plett i skogsterreng på Grindvoll, et sted Camilla beskriver som et «halmstrå» under sjukdommen.

– Jeg besøkte ofte Guri Johansen Mehallis da hun bodde her. Jeg var 11-12 år og fikk et kjempefint forhold til henne. Jeg drømte om dette stedet da jeg var på det sjukeste, forteller Camilla.

Etter at Guri gikk bort kontaktet hun eier av eiendommen og fikk kjøpt «drømmestedet».

Hun stortrives på Åsli, med tre barn i barneskolealder, to hester, katter, hund og en flokk høner og haner.

– Jeg er «hun med alle dyrene», sier Camilla med et smil.

HESTER: Camilla med hestene Van the Man og Stella.

HESTER: Camilla med hestene Van the Man og Stella.

Hun fikk hjelp av familie og venner til å bygge om huset, det meste ble tatt ned og kun skjelettet av huset sto igjen i 2012.

Samme året hadde Camilla et immunforsvar målt til 0,1 og gikk på cellegift.

Hun fikk påvist kreftsykdommen allerede i 2005.

Fra 2006 startet behandlinger ved radiumhospitalet.

– Jeg var livredd da sykdommen ble konstatert og da jeg kom på sykehuset. Men jeg ble møtt med kjærlighet og varme og ble trygg på å legge livet mitt i hendene til fantastiske leger og beandlingspersonale, sier Camilla.

Behandlingen med Retuximab (se faktaboks) virket.

– Jeg var med i et forskningsprosjekt med ny medisinering. Det betød også at legestudenter kom innom for å lære mer, opplyser Camilla.

Lymfekreften har blitt holdt i sjakk, men sykdommen ligger der latent.

– Ingen vet når de skal dø. Jeg har kronisk kreft, og dør når jeg skal dø. Det er en mening med det meste. På en måte ville jeg ikke vært forruten sykdommen heller. Det er viktig å forsone seg med at det er slik, sier Camilla.

Hun er til sykehussjekk hver tredje måned. Det har skjedd mye innen kreftforskning siden 2005, noe Camilla også har merket i forhold til medisiner og behandling.

Hun tenker også tilbake til den gangen hun forsto det var noe galt med kroppen.

– Noe sa meg at jeg ikke var frisk. Jeg skulle ha stolt på min egen, indre stemme tidligere. Folk kjenner seg best sjøl og det er viktig å lytte til seg sjøl. Jeg har vært gjennom tøffe tider, samtidig som jeg har møtt mennesker som vier livet sitt for at jorda skal bli et bedre sted å leve på. Det har varmet utrolig mye, sier Camilla.

Hun har lavt immunforsvar. I høst ble hun forkjølet. Camilla fikk en knekk i immunforsvaret etter årevis bruk av Rituximab. Etter kontroll på radiumshospitalet startet hun med «påfyll» av immunstoffer.

– Tenk at frivillige blodgivere bidrar til at jeg får det bedre, sier 38-åringen.

Hun kaller seg «priviligert».

– Jeg har unger, dyr, familie, venner og Åsli. Min tid på jorda er nå. Jeg sender også varme tanker til de som ikke opplever å bli bra igjen. Det å få mulighet til å leve «normalt» igjen er en kjær, kjær gave, sier Camilla.

Rituximab er en type cellegift som er spesifikk for et bestemt slags blodlegemer, B-celler.

Anvendes blant annet ved Non-Hodgkins lymfom, bestemte former for leukemi, MS og kronisk utmattelsessyndrom.

Rituximab inneholder monoklonale antistoffer, noe som gir mer spesifikk virkning. Disse fungerer ved å markere B-cellene slik at de finnes og ødelegges av et annen type hvite blodlegemer, NK-celler.

Kilde: Dagens Medisin

Artikkeltags