Kristina Hegge: Klima, kriser og beredskap

LEDER: Leder i Oppland bondelag, Kristina Hegge.

LEDER: Leder i Oppland bondelag, Kristina Hegge. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er tre svært aktuelle temaer som påvirker hverdagen vår. Samfunnet og menneskene vil alltid møte på kriser. Vi vet ikke hva, ikke hvor og ikke når. Koronasituasjonen har snudd opp ned på manges hverdag. Klimaendringer gir kriser, på kort og lang sikt. Grensene kan bli stengt ned, og de siste 20 års hellige tro på globalisering har gjort oss sårbare. Vi har ikke tatt oss råd til å tenke beredskap og lager, og vi kan gå tomme for livsviktige varer. Matberedskap er noe vi bønder jobber med daglig. Å sørge for at befolkningen skal ha trygg mat på bordet til alle måltider er vår jobb nr 1. Klimaendringene truer matproduksjon over hele verden. Her i Norge har vi fått kjenne litt på det de siste vekstsesongene. Men samtidig er vi heldige her oppe i nord. Så dramatiske endringer i dyrkingsforhold som land lenger sør vil vi trolig ikke få. Derfor har vi et ekstra stort ansvar for å opprettholde vår matproduksjon.

Bondelaget leverte rett før påske Landbrukets Klimaplan 2021-2030 til Klima- og miljøministeren og Landbruks- og matministeren I fjor inngikk landbruket en klimaavtale med Regjeringen om kutt i utslipp. Landbrukets klimaplan er svar på den inngåtte klimaavtalen, og den viser hvordan vi som næring skal innfri forpliktelsen og redusere klimagassutslipp og øke karbonopptaket gjennom å forbedre norsk matproduksjon.

Regjeringen har i vinter sendt Miljødirektoratets klimapolitiske dokument Klimakur 2030 på høring. Bondelaget er enig i mange av forslagene som framkommer her. Men ett tiltak i Klimakur 2030 vil få store konsekvenser for vår evne og mulighet til å produsere mat. Nemlig reduksjon i kjøttforbruk. Dette innebærer en dramatisk reduksjon i norsk husdyrhold og dermed reduksjon i vår evne til å produsere mat til egen befolkning og redusert verdiskaping i landbruket. Rapporten beskriver en reduksjon i norsk matproduksjon som vil resultere imellom 40 og 70 % færre husdyr i Norge i 2030. Det vil gi en nedgang på over 6300 årsverk i landbruket. I tillegg kommer tapt verdiskaping og sysselsetting innenfor industrileddet, som meieri- og slakterivirksomhet, samt negative ringvirkninger i service- og tjenestevirksomhet.

Dersom regjering og Storting skulle gå inn for å redusere norsk husdyrhold, vil det få store konsekvenser for norsk matproduksjon. Den tida vi er inne i nå viser hvor viktig egen matproduksjon og hver arbeidsplass er.

Klimaplanens åtte satsingsområder:

  1. Utrulling av klimakalkulator og økt satsing på klimarådgiving
  2. Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr
  3. Fossilfri maskinpark
  4. Fossilfri oppvarming
  5. Bedre bruk av gjødsla og god agronomi
  6. Bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg
  7. Jorda som karbonlager
  8. Ny klimateknologi

Landbrukets klimaplan bygger på inngått klimaavtale med Regjeringen i 2019, og Regjeringens tiltak innenfor landbrukssektoren må bygge på det samme. Her er svaret på de utslippskuttene vi har forpliktet oss til, helt uten å rasere distriktsjordbruket og norsk matproduksjon. Landbrukets klimaplan er ambisiøs og er et svært godt alternativ til Regjeringens egen Klimakur 2030.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags