Anne Lise Bleie er en av flere kunsternverter som har meldt seg frivillig for å bistå residenskunstnere som gjester Glasslåven og Hadeland, og det er hun som presenterer Lussier som potensielt intervjuobjekt overfor lokalavisen.
– Jeg fant Glasslåven på et internasjonalt nettsted for residensordninger. Da jeg søkte i september i fjor var det langt fra ferdig her. Jeg fant vinterbilder av en uferdig låve, med spennende ambisjoner. Derfor søkte jeg. Å få denne sjansen er en kjempemulighet for meg. I år var det 90 søkere. Jeg tipper at det vil være dobbelt så mange neste år, forteller Lussier.
Ville ikke bli kunstner
Lussier er fra Montreal i Quebec i Canada. Morsmålet er fransk, men hun snakker godt engelsk. 37-åringen kommer fra en kunstnerfamilie, og hun forteller at faren er anerkjent maler. Nettopp derfor ville hun ikke gå i den retningen.
– Det er vel slik. Barn vil gjerne gjøre noe annet enn foreldrene, sier hun.
Hun valgte teater da hun startet sine studier, og fikk universitetsutdanning som gjorde at hun kunne undervise i dramafag. Senere kom lysten på å nærme seg kunstfaget, og i vår tok hun en master i kunst.
I vår har hun også undervist elever i første og andre klasse i drama. Etter skoleavslutning med disse elevene 1. juni dro hun rett til flyplassen med kurs mot Norge og Hadeland.
Da hun nærmet seg Glåsslåven fikk hun øye på Sanne skole, og fikk umiddelbart lyst til å komme i kontakt med elevene og skolen. Det gjorde hun etter bare noen dager. Det oppsto umiddelbart god kjemi, og snart kom seks skoleklasser på besøk til Lussiers atelier på Glasslåven.
– Jeg er ekstremt opptatt av kunstens og kunstnerens kontakt med samfunnet rundt seg, og hva kunstneren kan gi til samfunnet. Møtet med elevene ga meg masse, og jeg tror også elevene hadde utbytte av det. De var så nysgjerrige, sier hun.
Lussier ønsket seg et opphold i et av de skandinaviske landene. På Hadeland har hun tak over hodet i ei hytte med utsikt over Viggadalen og Jarenvatnet, og atelier i Glasslåven med utsikt mot Steinhuset.
– This is absolutely fantastic. The place itself, the surroundings, everything, sier hun etter drøye tre uker på Hadeland.
Veldig stille...
Overgangen fra den pulserende storbyen Montreal, til rolige Granavollen, føltes overveldende i starten.
– Det var så stille. Til å begynne med fikk jeg litt panikk, men jeg vennet meg til det. Stillheten har preget kunsten min. Jeg kjøpte med meg papir og blyanter i blånyanser for jeg trodde at det ville være riktig. Da jeg kom hit, og kjente på stemningen, omgivelsene og historien, kunne det ikke bli blått. Det måtte bli jordfarger, forteller hun.
– Verkene ble mer konkrete
Det første bildet hun laget kom på plass etter et besøk på Hadeland Folkemuseum. Journalistens umiddelbare assosiasjon var "Dynnasteinen" som står plassert på museet. Kunstneren selv er usikker, men sier hun ble inspirert av husene, verktøy som har blitt brukt i landbruket – og kanskje gamle Tingelstad kirke, St. Petri.
– Jeg har latt meg inspirere av arkitekturen, men også historien og tradisjonene. Jeg kommer fra et land med kort historie, der vi "vet" hva alt er brukt til gjennom alle tider. Når jeg hører at man ikke er helt sikre på opprinnelsen til Steinhuset blir jeg utrolig nysgjerrig. Dette området er så utrolig rikt. Søsterkirkene, kuene, hestene, åkrene og fruktbarheten preger området. Det har rett og slett sjel. Det påvirker arbeidene mine. Det jeg har laget tidligere har vært mer abstrakt, mer fasonger. Her føler jeg at bildene har blitt konkrete, de representerer noe, sier Lussier.Har sett Hadeland
I løpet av sine 30 dager har hun fått se mer enn Granavollen. Sammen med kunstnervert Anne Lise Bleie har hun besøkt Kistefos-Museet og Hadeland Folkemuseum. Hun har også vært i Oslo.
– Glasslåven er inspirerende i seg selv. Det er gode arbeidsforhold på atelieret. Samtidig er det genialt med felles kjøkken der det går an å møte de andre kunstnerne som jobber her, sier hun.
Lussier bruker blyant, papir, penn – og datamaskin i sitt arbeid. Hun tegner, skanner, printer og tegner mer. Hun bruker tynne streker som kan minne om fingeravtrykk, årringer – eller bølger om du vil.
– Datamaskinen er et fantastisk verktøy. Det gjør at en kan spare tid, samtidig som ting er "handmade", sier Lussier.
Hun reiser fra Glasslåven 30. juni, men fortsetter norgesoppholdet.
- "Alle" sa jeg måtte få med meg fjordene. Det skal jeg få til, og legger ut på en reise fra Oslo til Bergen. Det blir tog og båt, før jeg reiser hjem. Det kan jo hende jeg aldri kommer tilbake, sier Lussier.
Møt kunstneren
Tirsdag kveld inviteres publikum til kunstnermøte på Glasslåven. Under overskriften "Artist talk" får publikum anledning til å høre kunstneren fortelle om seg og sitt arbeid. Det er også mulig å stille spørsmål direkte.
Bildeserie: Onira Lussier på Granavollen