Innblikk i Sunde-land

PASSER JAKKA?: I helgen var Teater Innlandet innom Gran for å spille ut handlingen i de mest kjente låttekstene til Øystein Sunde. Midt i bildet står Tom Styve med klesplagget som er så viktig i sangen «2003, en butikkoddysé» («Jeg driter i buksa, så lenge jakka passer»). Foto: Gisle Bjørneby/Teater Innlandet

PASSER JAKKA?: I helgen var Teater Innlandet innom Gran for å spille ut handlingen i de mest kjente låttekstene til Øystein Sunde. Midt i bildet står Tom Styve med klesplagget som er så viktig i sangen «2003, en butikkoddysé» («Jeg driter i buksa, så lenge jakka passer»). Foto: Gisle Bjørneby/Teater Innlandet

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

GRAN: Bare få uker etter at Øystein Sunde selv spilte i kultursalen, var klassikerne hans på nytt i sentrum denne helgen.

Årets hovedsatsing for Teater Innlandet er forestillingen «Det året det var så bratt». Et show som i all hovedsak er en gjennompløying av Sundes mest kjære og kjente låter. En fryd i seg selv for dem, undertegnede inkludert, som har hatt mye glede av glosekløyverens høye stabel av treffsikre sanger opp gjennom de siste tiårene.

Men dette var i høyeste grad mer enn en coverkonsert dedisert til Norges morsomste gitarist. For der Sunde står rett opp og ned i rød blazer og synger om frøken Bibelstripp, har teatergjengen lagt opp til at det er Bibelstripp selv (og hennes håpefulle beilere) som står for vokalen. Og publikum før se med egne øyne alle gjenstandene som er kjekke å spare på, til det en vakker dag blir behov for dem.

Egen by etter køen

Ideen er velgjennomført. Med skuespillere som er dyktige både humoristisk og musikalsk. Tidvis er kostymene latterframkallende i seg selv. Gamlingen, i Stig-Werner Moes skikkelse, med rullator, hodet under armen og øyenbryn som nådde halvveis til Skarnes, var en personlig favoritt. Kulissene var fiffig bygget på en roterende skive som skapte mulighet for raske forandringer.

Livet på scenen sirklet i hovedsak rundt en liten by som hadde blitt etablert i kjølvannet av låten «Campingvogna». Altså historien der en campingturist ble stående fast på en bru ikke langt fra Folgefonna. Fra den ene retningen kom en bryggeribil med øl, mens en bil med pølser hadde tenkt seg motsatt veg. Takket være løsningsorienterte sjåfører fra begge sider, ble det fest for hele køen.

– Hoppet nesten av stolen

Festlig er et stikkord som også dekker atmosfæren blant publikum i kultursalen. Latteren satt løst og for enkelte så det ut som om gledesgrimasene holdt seg konstant gjennom de drøye to timene forestillingen varte.

– Veldig artig å se hvordan de har karikert figurene som jeg så langt bare har kunnet se for meg i egen fantasi, sa en Gran-kvinne.

Hun ønsket ikke oppgi mer om sin identitet til Hadeland. Kanskje skepsisen var et resultat av støkken hun og vennegjengen på fremste rad hadde fått da den fryktinngytende pitbullen «Tass» (Tom Styve) tilsynelatende utvidet sitt jaktområde til å gjelde de nærmeste publikumsplassene.

– Jeg holdt på å hoppe av stolen, lo venninnen ved siden av.

Det var knapt en overdrivelse.

– De har laget sine versjoner av sangene, og jeg synes de i stor grad har fått det til å fungere godt, sa Ola Åstein Sønsteby.

Sammen med kona Sissel hadde han tatt turen fra Hennung for å få med seg Sunde-showet.

– Jeg angrer ikke på at vi dro. Og er litt overrasket over at det ikke er flere i salen, sa hun.

Hadeland fikk opplyst 95 solgte billetter til forestillingen, som til opplysning startet samtidig med åpningskampen i eliteserien i fotball for herrer. Da ensemblet kom tilbake påfølgende kveld, skal det ha vært 100 betalende.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags