Gå til sidens hovedinnhold

Nå lanseres boka menighetsrådet nektet å gi ut

Artikkelen er over 4 år gammel

Onsdag lanseres boka «I helvete skal du brenne, ikke her», i Drengestua på Jevnaker prestegard. Forfatter Thore Desserud har bekostet utgivelsen selv, etter at Jevnaker menighetsråd trakk seg fra prosjektet.

I fjor sommer skrev Hadeland om Jevnaker menighetsråd som ikke ville gi ut boka de selv hadde bedt Thore Desserud om å skrive. Desserud ønsket da å gi ut boka selv, men fikk ikke støtten han søkte om fra Jevnaker kommune. Siden da har forfatteren fått støtte fra Sparebankstiftelsen Jevnaker, fra Opplysningsvesenets fond som har forpliktet seg til å kjøpe et visst antall bøker, og fra Jevnaker historielag.

– Det dekker på ingen måte omkostningene, så jeg håper jo jeg får solgt litt, smiler Desserud. Skulle det bli et overskudd, vil det gå til historielaget, forteller han.

Onsdag 25. oktober inviterer han til boklansering i Drengestua på Jevnaker prestegard. Han har fått låne lokalet av historielaget og presenterer boka om Jevnaker prestegard for bygdefolket denne kvelden.

Boka han egentlig skrev på bestilling fra menighetsrådet i Jevnaker, var i utgangspunktet tenkt utgitt til det da antatte 300-årsjubileet for presteboligen i 2013.

Underveis i prosessen ble han klar over at dagens prestebolig ikke ble påbegynt før i 1716, tre år etter brannen i 1713 som la hele prestegarden i aske.

– Så et 300-årsjubileum er faktisk mer riktig nå, sier han.

«I helvete skal du brenne, ikke her»

Noe av det menighetsrådet reagerte på da de fikk manuset fra Desserud, var personkarakteristikken av Peder Madsen Lyche som var prest i Jevnaker fra 1668–1718.

– Han var alt annet enn populær, var en usedvanlig kranglete prest, og en gjenganger i rettsbøkene. Han drev også pengeutlåningsvirksomhet, og ble selv veldig rik, forteller forfatteren.

Bokas tittel, «I helvete skal du brenne, ikke her», skal være et sitat fra en husmann da han bar den syke og sengeliggende presten ut ved brannen på prestegarden i 1713.

Et annet ankepunkt fra menighetsrådet mot Desseruds manus dreide seg blant annet om beskrivelser av forholdet mellom prest og forpakter på prestegarden under 2. verdenskrig, og at forfatteren skrev i bokmanuset at forpakteren var medlem i NS.

– Bakgrunnen var at presten forsøkte å si han opp, og da meldte forpakteren seg inn i NS, sier Desserud.

– Jeg har fått mange muntlige utsagn som ikke har gått i sogneprestens favør, men jeg har holdt meg til det som er dokumentert, legger han til.

Manus var så å si ferdig da menighetsrådet trakk seg, forteller Desserud.

«I helvete skal du brenne, ikke her» var da bare en arbeidstittel, men er blitt stående som bokas tittel når Desserud nå gir den ut selv.

Bygningshistorie, husmannshistorie og slektshistorie

– Jeg har ikke ment at denne boka gir en totalt utfyllende historie om Jevnaker prestegård, sier Desserud.

I bokas forord skriver han. «Håpet er at boka kan gi en viss oversikt over Jevnakers prestegards historie og utvikling, sette den inn i en større sammenheng, underholde noen, og inspirere andre til ytterligere spørsmål og studier».

– Det jeg mener er utfyllende, er bygningshistorien, sier forfatteren. Han har også tatt med husmannshistorien rundt prestegarden nokså grundig i boka.

– Husmannshistorien er viktig. Og det er veldig mange i Jevnaker i dag som har forbindelser tilbake til prestegarden. Du kan finne mye slektshistorie i boka også, sier han.

Desserud har også jobbet mye med illustrasjoner til prestegardshistorien. Forsiden prydes for øvrig av Catharina Kølles akvarelltegning av Jevnaker prestegard, fra enten 1835 eller 1850.

– Det kan være det første bildet som finnes av den nye Jevnaker-kirka, sier Desserud.

Han tror boka er av interesse for mange, og håper det blir folksomt i Drengestua under lanseringen.

«Ny og frisk måte»

Da Hadeland i fjor sommer omtalte striden mellom Desserud og menighetsrådet om bokas innhold, ønsket verken leder i menighetsrådet da avslaget ble gjort, eller soknepresten i Jevnaker å uttale seg utover menighetsrådets vedtak.  

Her het det blant annet at manuset «inneholder en type verdidommer, synsinger og personkarakteristikker av hendelsesforløp med tilsvarende ordvalg» som gjorde at de ikke fant å kunne stå som utgiver av manuset i dets daværende form.

Desserud har derimot fått faglig støtte fra flere hold. En av dem er Jan Brendalsmo, seniorforsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning.

«Det er få prestegårdshistorier jeg kjenner til der forfatteren har villet eller evnet å gjennomføre et slikt prosjekt på en så vellykket måte. Han reiser de vanlige spørsmål som de fleste forfattere av slike undersøkelser gjør, men i tillegg trekker han inn sider ved stedets historie som gir leseren en dypere kunnskap om helheten, og han stiller seg dessuten åpen for å se hendelser på en ny og frisk måte», uttaler han.

Les også: Strid rundt prestegårdshistorie i Jevnaker 

Kommentarer til denne saken