Gå til sidens hovedinnhold

Prestegardshistorie fra Jevnaker

Artikkelen er over 4 år gammel

Dette er ei bok det har vært ulike meninger om før den ble utgitt, blant annet i avisen Hadeland. Bokmelderen vet ikke når i prosessen manuskriptet har vært til bedømmelse i ulike instanser, men merker seg gjennom omslaget i boka at to av de sterkeste fagmiljøene på slik historieskriving her i landet, Norsk lokalhistorisk institutt, og Norsk institutt for kulturminneforskning, har uttalt seg positivt. Det samme har Jan Horgen, som i 1999 skrev boka «Norske Prestegarder. Folk og hus».

Fakta om bokas

Thore Desserud: I helvete skal du brenne, ikke her.

Jevnaker Prestegards historie – og litt til.

Utgitt av forfatteren høsten 2017.

 

Den 96 sider tykke boka handler i hovedsak om selve prestegarden i Jevnaker, men de siste sidene handler om en del av prestene, og det er en uttalelse fra en husmann til presten som er sitert i boktittelen.

– Har kommet vel i havn

Det er mange måter å vurdere ei slik bok på. Jeg vil fokusere på kildebruken og hvordan prestegarden i Jevnaker er presentert som produksjonsenhet, samlingssted og en del av avlønningssystemet for prestene. Dette er nemlig blitt ei bok som forteller atskillig mer kulturhistorie enn bare gardshistoria.

Til gardshistoriedelen er det brukt tradisjonelle kilder. For prestegardene er kildematerialet ekstra rikt. Så vel prestegjeldsarkivene, som arkivene etter Kirkedepartementet og Opplysningsvesenets fond, har materiale om prestegardene, og er brukt i boka. Vi må heller ikke glemme at illustrasjoner i seg selv kan være gode kilder, og i denne boka er det lagt ned mye arbeid i å finne fram gamle bilder, kart og arkitekttegninger.

Forfatteren uttrykker i forordet at han både kunne ha ønsket seg mer tid og plass for å presentere det han har funnet.

Etter denne bokmelderens syn er han likevel kommet godt i havn.

Mer enn jordbruket

Styrken på arbeidet er etter mitt syn at Desserud setter det som har skjedd på prestegarden i Jevnaker inn i en større sammenheng.

På det meste hadde prestegarden 13 husmannsplasser, noe som blant annet blir belyst gjennom ei husmannskontrakt fra Karlsrud.

Les også

Nå lanseres boka menighetsrådet nektet å gi ut

LES OGSÅ:

Men historia til en prestegard er også fortellingen om mye mer enn jordbruksproduksjonen. Thore Desserud viser hvordan prestegarden i Jevnaker også var en viktig del av lønnssystemet for prestene. Prestegardene var faktisk så viktige at det ble skrevet egne bøker med opplysninger om hva slags prestegarder de geistlige kunne få i prestegjeldene de søkte på, og vi får høre at ei slik bok fra 1870 forteller detaljert om prestegarden i Jevnaker.

Bygningsmassen på prestegarden blir også satt inn i en større sammenheng. Gjennom referanser til takster og bruk av illustrasjoner er de ulike bygningene godt dokumentert. Det blir også tatt tak i en spennende problematikk mange i dag ikke kjenner til, nemlig at husbygging/vedlikehold på prestegardene i en årrekke var delt mellom presten og allmuen (bygdefolket). Allmuen hadde ansvaret for tre hus, borgstua, herregemakket og en stall. Desserud viser hvordan disse kravene har vært løst på forskjellige måter opp gjennom tida på Jevnaker prestegard.

Lurer du på hva borgstua, herregemakket og stallen ble brukt til, så står det i boka.

Kommentarer til denne saken