Setter opp Piaf-forestilling igjen: – Enda bedre denne gangen

Siste innspurt: Hadeland Janitsjar og Karin Fristad gjør siste finpuss før helgens forestilling: Historien om Piaf.

Siste innspurt: Hadeland Janitsjar og Karin Fristad gjør siste finpuss før helgens forestilling: Historien om Piaf. Foto:

Av

Hadeland Janitsjar åpner vårprogrammet 19. januar med Angrer ingenting: Historien om Piaf i Hadeland kultursal.

DEL

På søndag finpusset Hadeland Janitsjar og Ramp Staging på forestillingen på Frøystad i Lunner. Med noen små endringer skal det bli enda bedre enn forrige gang.

Det er ikke vanskelig å bli rørt av historien om Edith Piaf. Den mektige musikken fra orkesteret og Karin Fristads dramatiske innlevelse får hårene til å reise seg på armene, og det er ikke på grunn av den kalde gymsalen. Det er ingen tvil om at dette er en forestilling man er nødt til å få med seg.

– Nå syr vi sammen alt. Fordelen er at vi har gjort det før. Denne gangen var det ikke så mye som skulle til før det satt, sier regissør Hanne Brincker.

Forventningene er like gode som sist de satt det opp.

– Vi har gjort noen få endringer, forbedringer, smiler Brincker.

En populær forestilling

Hadeland Janitsjar og Ramp Stagning satte opp Piaf for første gang i 2015. Den gangen var det bare én oppsetning. Etter å ha fått gode tilbakemeldinger fra folk bestemte de seg for å ha to i år.

– Den ene oppsetningen vi hadde, ble utsolgt med en gang. Nå er den første snart utsolgt. Jeg mener det var igjen 40–50 billetter da jeg sjekket sist, forteller dirigent Espen Aslaksen.

Det er fremdeles muligheter for å sikre seg en billett, men det fylles raskt opp.

– Da er det rom for to oppsetninger, sier en fornøyd Aslaksen.

Aslaksen er også fornøyd med årets valg av stykke.

– Vi hadde lyst til å gjøre noe mindre der musikken står i fokus, forteller han. I forrige oppsetning, The Producers, følte han at korpset ikke ble synliggjort nok. I Piaf er de en del av forestillingen.

– Så varer den omtrent en time. Det er en ideell lengde, legger han til.

Rørende og sårt

Det er ingen som har noe spesielt forhold til Piaf annet enn at det er musikk som rører folk.

– Jeg merker at musikerne bak i rekken bli beveget, sier Aslaksen.

– Man blir ikke lei Piaf. Det er et enormt musikkbibliotek, slår Brincker fast.

Blant sangene er det både kjente og noen folk ikke har hørt før. Historien til Piaf er tragisk.

– Hun levde til ytterpunktet, sier en engasjert Brincker.

Både Brincker og Aslaksen er veldig fornøyd med Karin Fristads tolkning av Piaf.

– Piaf hadde en veldig særegen stemme. Det er vanskelig å få til originalen. Karin gjør sin versjon, og det er mye bedre enn å gjøre en dårlig etterlikning, sier Aslaksen.

Karin Fristad selv trives godt med rollen.

– Jeg er best på teaterformidling og dramatisering der sangene drives videre av korpset, forteller den drevne musikalartisten.

Kaldt øvingslokale

Underveis i intervjuet har flere tatt på seg ytterjakkene sine.

– Det er litt i kaldeste laget å øve her, humrer Aslaksen.

– Jeg har tatt på meg et av kostymene mine, ler Fristad som har kledd seg i en lang grønn kåpe med pelskant.

De har kontaktet Lunner kommune, men det har ikke blitt noe varmere av den grunn. Det setter ikke en stopper for engasjementet til den blide gjengen. Vakre toner følger journalisten ut døren når den siste finpussen settes i gang.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags