Gå til sidens hovedinnhold

Latter gjør godt - åffer det?

Artikkelen er over 20 år gammel

En god latter forlenger absolutt toleransen for harde plastseter. Det er herved atter bevist. Lunner Revy og Teatergruppe kiler denne gang smile- og lattermuskler med Non Stop. Godteriet holder stort sett meget høy kvalitet.

Forventningene til LURT er store. Folket vil ha mer. Fredag var det applaus FØR aktørene endelig kunne la premierenerver løsne fra kropp og s(c)enebånd på Skogglimt.
Fengende frisk åpning, med fire herrer og tre damer og trampeklapp fra salen. Jan Reidem og Mette Bråthen er nye siden sist, den første med adskillig ymse erfaring foran et publikum, Mette har mindre erfaring med rampelyset. Hun står likevel, turnspråk faglig sett, som en påla. Og krever at alle mannfolk burde skytes.
Poenget treffer iallfall. Kjønnsrollemønster er en evig aktualitet på revy-tapetet.

KOS OG DILLA
Kommunikasjon og kjønnsrollemønster er også evig aktuelt tema, der lørdagens tippekamp er ramme for forholdet mann og kvinne. For en fotballglad anmelder føles poenget kanskje ekstra godt, i det denne epistelen er skrevet på morsdag.
LURT trår til med flere sangnumre. Det behersker de imponerende bra. «Pilledilla» er rett og slett et flott nummer, og dermed er det også på plass med en solid bukett ros til orkesteret under ledelse av kapellmester Arne Fristad. De klarer å akkompagnere sceneaktørene på en fortreffelig måte.

ÅFFER DET
Ingen aktører glemt, men bare å se Roar Kalvsjøhagen snike inn på scena i brun frakk, med en mimikk og et publikumstekke verdt revygull i tonnevis, er billetten verdt alene. «Åffer det?» Han har oss i sin hule hånd. Kalvsjøhagen kunne ha lest telefonkatalogen baklengs, og fått oss til å hyle av latter. LURT og publikum er utrolig heldige som har en slik scenekapasitet i sin midte. Uansett humorskoler og humorsjangre, ler du ikke av denne mannen, så anbefales kirurgiske inngrep der munnvikene henger fast i hakespissen.

MER GODTERI
Non Stop er en pose farger og mye søt trivsel. Det store flertallet numre, av i alt 22, sitter godt. «Hue`opp og beina ner», «Taxi», «Arme mann», «Siget», «De tre vise...?», «Nye sår på Lasarus» er noen av sketsjene med mange bra poenger og flotte sting. Sang, mimikk og framføring er av bra standard.
Ordførere, advokater, golfkrigere og lokal radio får så hatten passer pent. For LURT er snille. Det er ingen sure drops i Non Stop-posen. Det er nesten så vi savner en liten rampete karamell en gang i blant. Noen av sketsjene har klare, verbale poenger, mens det i andre tilfeller er nok å bruke fantasien. Den «arme mann» på legekontoret har nettopp et slikt enkelt og treffende poeng.

DRØVTYGGING
Det er lett å forspise seg på sjokolade, uten at LURT skal få dårlig samvittighet av det de byr oss. Men et par numre («Myggen» og «Det er fa`li det») kunne kanskje ha blitt redigert ned eller bort. Savner også en sketsj mer mer trøkk i begynnelsen av andre akt. Publikum har luftet seg og trenger å bli fanget inn igjen. Dette er ikke sur kritikk mot innholdet, men
litt redigering av rekkefølgen på sketsjene hadde kanskje gjort mye?
Non Stops fargeglade kosebiter er heller ikke bare av ny dato, men mange poenger er jo evig aktuelle, så vi ler gjerne om vi har hørt den før. Det tjener aktørene til ære at de får oss til å trives og le av gode, gamle poenger. Summasammensurium så er det redigering og innstramning som er de små ankepunktene fra en storfornøyd godterispiser.
Premieren er også det første og tøffe møtet med publikum, møtene vil bare bli bedre etter hvert.

TEMPO NON STOP
Kostymer og kulisser er som vanlig bra og vi er imponert over scenearbeiderne, som gjør en kjempejobb. Her er det ikke mye dødtid mellom numrene, det er akkurat nok til at du får gnidd ømme magemuskler og hentet ned igjen gliset fra øyehulene.
For LURT er en proff lokalrevy, der helheten er imponerende. Vi har nevnt musikken. Skuespillerne holder høy standard og Viggo Bråthen, Gerd Sagen Hansen og Roar Kalvsjøhagen har levert mye bra tekst. Det er likevel på tekstsiden vi kan anføre noen små minus, særlig når det gjelder redigering og poengtering.
Publikum må også nevnes. Folk på Hadeland VIL ha revy.
Det er et bevis for at det LURT driver med kanskje burde fåes på resept. Vi trenger å le sammen i en fullsatt sal. Vi ler av flotte numre. Vi ler kanskje til og med av oss sjøl.
Publikum trampeklappet i gang premieren. Det er et signal til LURT. De trenger likevel ikke å hoppe etter Wirkola. Bare etter seg sjøl. Det kan være beinhardt nok. Vi gleder oss uansett til nye hopp og sprell fra LURT, som atter en gang kom hele ned hele bakken, med flotte stilkarakterer.