Alkohol og medikamenter kamuflerte det vonde

Presset på å være suksessfull ble for mye for Maria Høili. Arkivbilde.

Presset på å være suksessfull ble for mye for Maria Høili. Arkivbilde. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Alle forventet at Maria Høili skulle ha det bra. Hun hadde jo alt. Formuen, familien, karrieren, utseendet. Men slik var det ikke på innsiden.

DEL

(Drammens Tidende) LIER: På innsiden var det en evig kamp mellom de høye toppene og de dype dalene i følelsene, humøret og energinivået. Situasjonene i livet som andre raskt kom over, lå som et svart teppe over Maria i lang tid.

– Da jeg fikk to barn på kort tid ble jeg slått i bakken av det jeg trodde var fødselsdepresjon. Men det viste seg at disse følelsene har vært et problem siden starten av 20-årene, men jeg skjulte det for meg selv og andre, sier Maria Høili.

Utakknemlig

– Jeg skulle starte min første bedrift, en interiørbedrift, men fikk den ikke til å fungere. Jeg husker jeg gråt og gråt, fordi jeg var så skuffa og flau over meg selv. Jeg klarte ikke engang å gå inn på mailen min, forteller Maria, som nå bor på en gård i Lier.

For det å være datter av Europris-gründer Terje Høili, kommer med goder og ulemper. Prestasjonsangsten for å gjøre det like bra som familien, ble for mye for Maria.

– Jo mer jeg presset meg, jo verre ble svingningene.

– Folk mente jeg skulle ha det så bra fordi jeg hadde materielle godene, men det spiller ingen rolle hva man har når man er syk. Det er fremdeles mange som sier jeg er utakknemlig når jeg sier jeg ikke har det bra. Som at jeg ikke har lov til å ha det vondt, forteller hun til Drammens Tidende.

LES OGSÅ: Voldsom prisøkning på Høili-villa

Bipolar lidelse

  • Også kjent som manisk depressiv lidelse
  • Bipolar lidelse deles ofte inn i to kategorier, bipolar 1 og bipolar 2. Ved bipolar 2 er det mindre grad av oppstemthet/mani. Felles for 1 og 2 er depresjonene.
  • Bipolare opplever store svingninger i humør, fra passiv og dypt deprimert til aktiv og oppstemt, også kalt mani.
  • Årsakene til bipolar lidelse er trolig genetisk, at du har en medfødt sårbarhet.
  • Hos noen kommer sykdommen til syne etter perioder med mye stress.

Kilde: Rådet for psykisk helse

Skjemmes

Da Maria ikke lenger taklet nedturene, brukte hun medikamenter og alkohol for å døyve smerten.

– Det er grusomt å skrive om det, og jeg skjemmes. Jeg følte meg bedre da jeg flyktet fra følelsene, skriver hun på bloggen sin.

Men selvmedisineringen ble en kortvarig løsning, for kroppen trengte med tiden mer for å holde seg oppe. Løsningen ble å ikke gå inn i nye utfordringer i livet, og å late som alt var bra.

– Ettersom årene gikk, følte jeg nederlaget gjentatte ganger. Jeg klarte liksom ikke å få ut fingeren og starte på nytt. Alt skremte meg, jeg måtte ta noen valg, så jeg valgte å stenge meg inne i meg selv. Tiden etter var grusom. Jeg følte meg ikke lenger som en brikke i det store.

Hun forteller at flukten fra sine egne følelser gjorde henne kald og kynisk. Det ble lagt merke til av de rundt henne.

– Jeg kan godt skjønne at folk oppfattet meg som arrogant, selv om det er langt fra sannheten, skriver hun.

LES OGSÅ: – Jeg fikk tilbake troen på meg selv

En evig kamp

Etter flere år med mørke ønsket hun en ny start. Endringen i livet kom i form av hennes to nye barn, men følelsen av å være psykisk utmattet ble ikke bedre.

– Jeg jogger flere mil om dagen for å stenge følelsene ute. Det ble en avhengighet som gjorde meg psykisk godt, men også at jeg ble fysisk utslitt, forteller hun til Drammens Tidende.

Etter å ha prøvd å løsrive seg fra mørket og negativiteten på egen hånd i flere år, kom åpenbaringen at hun trengte hjelp for å komme i kontakt med følelsene igjen.

– Det var tøft å innse at man må endre alt. Som om man ikke hadde nok bare med å holde hodet over dritten. Men det hjalp å bli tvunget til å endre tankemønster. Jeg sliter fremdeles, og må jobbe med meg selv hver eneste dag, skriver hun.

Da hun endelig tok imot hjelp, måtte hun slutte med tingene som før hadde maskert følelsene hennes.

– Jeg valgte å slutte å drikke for åtte måneder siden. Alkoholen fikk meg til å rømme og ta bakveier, men dagen etter var det bare å begynne på en ny fluktrute. Det var for enkelt, og det skremte vettet av meg.

Diagnose hjalp

Da Maria endelig oppsøkte fastlegen sin og fikk hjelp, fikk hun diagnosen bipolar lidelse. Det ble slutten på den evige flukten fra følelsene.

Maria Høili håper flere som sliter med store humørsvingninger drar til legen for å få en utredning, før livet blir for tungt.

Maria Høili håper flere som sliter med store humørsvingninger drar til legen for å få en utredning, før livet blir for tungt. Foto:

– Nå vet jeg hvorfor jeg ikke alltid har det bra, og noen ganger har det ekstremt bra. Endelig klarte jeg å akseptere meg selv, sier hun.

For det å være bipolar består ikke bare av tunge stunder. Tvert imot består det av perioder preget av ekstrem lykke og effektivitet, kalt mani.

– Nå kan jeg regulere sinnsstemningen min med medisiner, og tar imot den maniske perioden med åpne armer. Jeg liker at ingen dager er like. Sykdommen er en del av meg som et helt menneske.

LES OGSÅ: Hjelp til et lettere liv

Uperfekt er menneskelig

Hun tror mange, i likhet med henne, venter altfor lenge med å få hjelp fordi de skammer seg.

– Folk i dag viser bare den positive siden av seg selv gjennom sosiale medier. Jo mer positivt man ser rundt seg, jo dårligere føler man seg for å ikke være perfekt. Men det å være menneske er jo å være uperfekt. Mange føler gjerne at de er unormale når de kjenner på de negative følelsene, for alle andre har det jo så jævla bra. Men det er jo hele følelsesspekteret som er å være menneske.

Maria håper at åpenheten hennes kan gjøre at andre som sliter med depresjoner forstår at de ikke er alene.

– Noen må stikke seg ut og være idioter som gidder å dele livet sitt, slik andre forstår at de ikke er alene. Denne gangen ble det meg.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken